tirsdag 12. oktober 2010

Fedmeprovokasjoner

I de siste dagene er det mange som har latt seg provosere, underholde eller applaudere etter uttalelsene til Kari Jaqueson, der hun sier at man ikke kan se på fedme som en sykdom. Hun mener at man HAR ikke fedme, men at man ER feit. Grunnen til at damen har latt seg provosere er at det skal opprettes et masterstudium i fedme på universitetet i Trondheim. Den godeste Kari mener at det kun er livsstil som er årsak til fedme, og at gener ikke har noe å si. Hun sier også at det å kalle fedme for en sykdom er veldig passifiserende.

Vel, jeg er egentlig ikke direkte uenig, og jeg tror ikke jeg lar meg provosere like mye som før. Samtidig lar jeg meg ovveraske over to ting. Det ene er jo det ensidige og unyanserte bildet Kari har, selv etter å ha jobbet med overvektige mennesker i mange år. Det andre er alle kommentarene og fordommene som kommer ut i forbindelse med slike debatter.

Heldigvis er det andre som tar til motmæle og kommer med mer enn bare synsing. Doktorgradsstudent Magnus Strømmen sier til VG nett at:

Overvekt er i stor grad genetisk. Fedme er en sykdom.
Fedme er en lapskaus av biologiske, psykososiale og samfunnsmessige årsaker.

Ja, selvfølgelig har overvekt mange og komplekse årsaker! Jeg er jo enig i at grunnen til at man blir overvektig er at man spiser mer enn kroppen har behov for. Men er det noen som sier det samme om de som lider av anoreksia? Sier man da at den eneste årsaken til at du er så sykelig tynn er at du spiser for lite.... så løsningen på anoreksi-problemet er rett og slett å ta seg selv i nakken og spise mer! Det høres litt teit ut når man snur på det slik, ikke sant?

Ja, for de sammensatte årsakene til fedme er blant annet dette: arv/gener, traumatiske hendelser i livet slik som overgrep og mishandling, psykiske lidelser, hormonuballanse, innarbeidede uvaner fra barns ben, spiseforstyrrelse, og mange mange andre ting. Ikke misforstå.... jeg VET at jeg er overvektig fordi jeg har spist mer enn det kroppen min har hatt behov for. MEN, nå forsøker jeg å finne ut av HVORFOR jeg har spist for mye og feil, og dermed blitt overvektig. Hva er mine årsaker til overvekt?

I fremtiden ønsker jeg meg et samfunn der jeg kan få være meg og du kan få være deg, uten å bli sett ned på, tråkket på eller mobbet. Der vi kan være oss selv med alle våre styrker, svakheter og utfordringer. Jeg har selv klart å slutte å røyke etter mange år som storrøyker. Samtidig fordømmer jeg ikke de som røyker og ikke klarer å slutte. Det er ingen i verden som er perfekte, selv om vi skulle så inderlig ønske at vi var det. Vel, kanskje ikke perfekte, men tynne-tynne-tynne, som er idealet i samfunnet i dag.

Det jeg også lurer på er hvorfor dette er et tema som engasjerer så voldsomt? Både normalvektige og overvektige lar seg provosere. Jeg spør meg; er det plagsomt for andre enn meg selv at jeg er overvektig? Går jeg rundt som et rødt flagg og tirrer på meg andre mennesker bare fordi jeg er feit? Jeg forstår egentlig ikke hvorfor.

Jeg synes forøvrig at debatten er interessant, og for de som har lyst til å lese hva andre mener om dette så anbefaler jeg følgende bloggere:

4 kommentarer:

  1. Tusen takk for at du har nevnt bloggen min. Jeg ble ganske heftig provosert i går. Ikke bare av artikklene som ble skrevet, men og av en del kommentarer jeg fikk. Så da kom det ene innlegget etter da andre.

    SvarSlett
  2. Line: Ja jeg måtte linke til bloggen din, fordi jeg synes du hadde så mange fine innlegg om dette temaet :) Skjønner godt at du ble provosert, for det er mye uvitenhet og fordommer ute og går.

    SvarSlett
  3. Det blir jo feil å snu det på hodet og bruke de samme argumentene mot de med anoreksia. Sånn jeg forstod innlegget til KJ snakket hun ikke om de med sykdommer og faktiske grunner, men de som har masse unnskyldninger og rett og slett er late. Samt at samfunnet har forandret seg, mens inntaket har forblitt det samme.
    Hvertfall syns jeg selv det er forskjell på anoreksi og det å "unne" seg noe hele tiden eller rett og slett ikke gidde å prøve å forbedre egen helse. Jeg vet jo veldig godt selv hvor enkelt det er å velge den komfortable vei hele tiden istedet for det som kanskje krever mer innsats, eller smaker litt kjedeligere.

    Jeg er også enig i at man kan ikke bestemme at et bestemt utseende er "det rette", men man kan vel enes om at det som er BEST for kroppen er å være noe i midten, hverken for stor eller for liten og med sjanser for sykdommer? :-)
    Det er en spennende debatt, men veldig fort gjort at man blir sittende i hver sin slags leir og kaste dårlige argumenter på hverandre.

    SvarSlett
  4. Julie: Det å snu det på hodet angående anoreksia var ment som en illustrasjon på hvor dumt det blir å si at den eneste årsaken til at du er tykk er at du har spist for mye. For alle skjønner jo at grunnen til at man får anoreksia er at det er en psykisk lidelse, altså spiseforstyrrelse, ikke det at man spiser for lite og burde "skjerpe seg". Men overvekt er oftere enn mange tror et resultat av psykiske lidelser eller spiseforstyrrelser, og jeg vil ikke at man skal glemme det! Derfor snudde jeg det på hodet for å illustrere poenget.

    Du sier at KJ ikke snakket om de med faktiske sykdommer, men om de som var late. Vel, jeg tror ikke man skal dømme andre og kalle de late (underforstått at det er din egen skyld at du er overvektig). Jeg har møtt mange mennesker som er alt fra litt overvektige til å være så store at de nesten ikke klarer å gå. Det jeg ser er at de har ikke bare satt seg på ræva og bestemt seg for å bli tykke. (For hvem i all verden vil det?) Det ligger som en HOVEDREGEL andre årsaker bak en slik overvekt. F.eks veldig mange som jeg møter her på Tonsåsen sliter og har slitt med psykiske lidelser, overgrep i barndommen, lavt selvbilde, mishandling ++. En måte å takle disse enorme påkjenningene har vært å døyve dette med mat. Det er ikke dermed sagt at det er RETT. Selvfølgelig er det både helseskadelig og bærer helt galt avsted. Men det samme kan man si om mennesker som blir avhengige av alkohol, piller, eller andre rusmidler.

    Jeg reagerer forsåvidt ikke på at KJ har sagt at man må trene og spise sunt, og at det er viktig å forebygge overvekt. Det er jeg helt enig i. Det jeg reagerer på er holdningen vi med overvekt blir møtt med: "Det er kun din egen latskap som har skyld i at du er FEIT, så SKJERP DEG". Ville du ha sagt det samme til en anorektiker, eller en rusavhengig? I don`t think so.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails