Dag to på slankefarm

Skrevet 28.08.2009

Stuptrøtt, vondt i hodet og tung i kroppen slokna jeg i går før klokken 22. Det er uvant til meg å være, jeg er skikkelig B-menneske, bruker å sitte våken til i 1-2 tiden på natta før jeg lusker meg i seng. Da var det vel heller ikke så rart at jeg bråvåkna i morges og tenkte at jeg hadde forsovet meg. Følte meg lys våken, og da jeg kikket på klokka var den bare litt over 6. Jeg roa ned og slumra til litt før klokken 7. Det var uvant å føle seg så våken og kvikk tidlig på morgenen.

Frokost klokken 8 i dag som alle hverdager. Jeg har jo ikke klart å følge et lavkarbo kosthold her, men spiser stort sett det som serveres. Vi har en flott buffèt å velge og vrake i. Brød holder jeg meg unna, men spiser gjerne frukt og masse grønt. Kokkene er kjempeflinke her. De merker også rettene med hva de har brukt av ingredienser. Jeg tror jeg må ta med meg skriveblokken min og skrive ned noen av oppskriftene. Sausene er knallgode, både smakfulle og lette.

Etter frokost var det en times foredrag om mosjon. Det meste visste jeg jo fra før, men samtidig fikk det satt igang noen tanker hos meg. Hvordan kan jeg legge inn mer mosjon og aktivitet i hverdagen min? Foredragsholderen viste et bilde av en trapp ved siden av en rulletrapp (rulletrappa gikk nedover). Det var fullt av mennesker i rulletrappa, og ingen i den vanlige trappa. Dette illustrerer jo at man ofte velger de enkle løsningene i hverdagen. Min hverdag hjemme inneholder svært lite aktivitet. Jeg kjører til jobben, sitter på en kontorstol hele dagen, kjører hjem igjen, sitter i sofaen hjemme. Det hender at jeg går meg en tur, men det er ikke så alt for ofte. Hjemme blir det heller ikke så mye aktivitet, kanskje litt matlaging og klesvask. Det er ikke det store slitet iallefall.

Utfordringa nå blir å finne ut hvordan jeg kan legge inn mer aktivitet i hverdagen. Jeg må tenke ut noen gode løsninger.

Etter foredraget ble jeg invitert med et par jenter på tur. Vi kjørte et lite stykke, og så kom vi til en ganske fin grusvei som førte oss inn i skogen. Det var lett å gå, og jeg ble faktisk overraska over at jeg ikke ble særlig sliten på turen. Kanskje formen min ikke er så ille? Det var kjempehyggelig å gå sammen med jentene, og vi fant mange felles tanker, erfaringer og skjebner. De inviterte meg også med på handletur i morgen, det blir jeg jo selvfølgelig med på!

Vel tilbake etter en times tur var det mat igjen. Denne gangen lunsj. Ny buffèt, masse god mat igjen. Jeg spiste salat med reker, og litt andre grønnsaker og saus. Det føles som om jeg spiser hele tiden, men samtidig er jeg sulten til hvert måltid.

Mellom lunsj og middag hadde jeg avtale med en sykepleier som jobber her. Vi snakket litt om mine forventninger til dette oppholdet og om mine tidligere erfaringer med slanking, trening og vektreduksjon. Jeg merket at jeg fikk tårer i øynene når vi begynte å snakke om disse tingene. Herregud, tenkte jeg.... "skjerp deg, Beate! Du kan ikke sitte her å grine!" Jeg klarte å ta meg sammen, men undret meg over hvorfor dette er så vanskelig for meg å snakke om. Sykepleieren målte livvidde og vekt. Det var som jeg hadde venta, ingen store overraskelser. Det verste er å bli målt rundt livet. Magen er mitt store kompleksområde, og jeg hater å vise den frem.

Etter påkjenningen av å være hos sykepleieren til innskrivning så slappet jeg av på senga, og forsov meg nesten til middag klokken halv 4. En liten stund etter middagen ble jeg rastløs. Her skjer jo ikke så mye. Da bestemte jeg meg for å avlegge trimrommet et besøk, og der var jeg i nesten en time. Etter treninga avslutta jeg med badstu. Så var det kveldsmat og deretter gikk jeg en liten tur rundt i nabolaget og snakka litt med trivelige mennesker her.

Det er forresten veldig rart å være her. Det er ingen stress i hverdagen. Ingen jobb som sluker tid, krefter og tanker, ingen matlaging eller husarbeid... vi trenger ikke å skjære brødskiva engang. Ingenting ansvar av noe slag. Jeg skal konsentrere meg bare om meg selv og min helse. I hverdagen hjemme har helsa mi vært langt ned på prioriteringslista, selv om jeg mange ganger har ønsket å gjøre noe med situasjonen.

Vel, dette var kanskje en litt lang og kjedelig oppdatering fra min dag her. Det er som sagt mange nye inntrykk, så tankene kommer kanskje litt hulter til bulter. Nå skal jeg køye. Satser på en fin dag i morgen.