I går kveld så jeg på Trinny og Susannah på TV5 (som forøvrig er en knallbra kanal med mange flotte program). Dette er et program hvor en person får en make-over, men det handler ikke bare om nye klær. Det handler vel så mye om å finne klær som passer din figur, og ikke minst å akseptere og like seg selv som man er!
Dette skriver Trinny og Susannah på sin hjemmeside: "It’s so wrong that a woman should disappear just because she hates her bottom, boobs or tummy. It’s galling to find out that a woman has put her life on hold because her zip won’t do up any more. It is heartbreaking to discover that women don’t look their best because they think they can’t or are just not worth it."
Det er nok her den største utfordringen ligger for mange av oss: Å AKSEPTERE SEG SELV OG LIKE DEN KROPPEN MAN HAR. Selv om magen er for stor, selv om rumpa er for bred, ja til og med når puppene henger og dobbelthaka tyter frem.... skal man uansett like og akseptere den kroppen man har.
Jeg ønsker veldig gjerne å like kroppen min og akseptere den slik den er nå, og ikke bare tenke på hvordan jeg ønsker at den skal være i fremtiden. For hvis jeg ikke liker kroppen min nå, så blir det vanskelig å være snill med den og ta godt vare på den. Det er jo logisk! Hvor mange av dere er snille og tar godt vare på ting dere ikke liker, ja kanskje til og med avskyr?
Her kan jo nøkkelen til både det å kle seg bra og det å bli sunnere ligge! Har man det bra med seg selv så er det jo så mye lettere å ta vare på seg selv! Kanskje det blir lettere å avstå fra trøstespising, sinnaspising og mat som ikke er bra for kroppen din? Kanskje man da går den turen fordi det kjennes godt å bevege kroppen, og ikke fordi man MÅ eller fordi man skal straffe seg selv fordi man spiste for mye til middag. Kanskje får man lettere til å legge seg og få en god natts søvn (som også er viktig for god helse og vektreduksjon) hvis man ikke har mange tunge tanker og grublerier fordi man ikke har gått ned de antall kilo man hadde lovet seg selv.
JA! Jeg tror jeg har funnet nøkkelen til å leve et sunnere liv! Elsk deg selv slik du er! Men..... det er bare en ting...... HVORDAN skal jeg få til dette?
torsdag 25. mars 2010
torsdag 18. mars 2010
Klestips for store jenter
Det er ikke lett å kle seg når man har noen ekstra kilo på kroppen! Det er mange hensyn å ta. Det som ser fint ut på slanke ser ikke nødvendigvis så fint ut på en som er overvektig.
Jeg har en typisk epleform på kroppen min, og det må jeg ta hensyn til når jeg kler meg. Jeg påstår ikke at jeg er noen ekspert på dette området, men jeg tenkte jeg skulle dele noen tips som jeg har funnet ut.
Ikke skjul hele kroppen under store klær! Forsøk heller å fremheve noe du er fornøyd med. Jeg bruker å ha romslige overdeler og trangere bukser/tights. Da fremhever jeg beina, som egentlig ikke er så veldig store. Men, pass på at overdelen og tightsen passer sammen. Jeg har gjerne litt lengre overdeler med tightsen (men ikke for lang).
Det er også viktig å skape en figur. Altså igjen... ikke kle på deg alt for store klær slik at du blir uformelig hele veien. Forsøk å skape en illusjon av en timeglassfigur. Det vil si... har du stor rumpe og hofter, så fremhev midjen og magepartiet.
Velg rett størrelse på undertøyet. Har du en bh som strammer opp og løfter, så virker det som om du har en helt annen holdning. Er bh-en for liten, så tyter det ut og er den for stor så henger ting. Ingen av delene er fint.
Er du stor oventil så forsøk å unngå høyhalsa gensere. V-hals er fint for de fleste. Det går også greit med en litt rundere hals, da kan du gjerne ha et smykke i tillegg som henger som en V
Har du stor mage slik som jeg? Jeg forsøker å ha vide overdeler, gjerne i en A-form. Pass på at overdelen ikke blir for trang! Da vises magen mye tydeligere! Men forsøk også at det ikke blir for vidt, da ser du bumsete ut. Det er nå fint med vester, gjerne i dongeri. Det kan være med på å skjule magen og skape en illusjon om midje.
Et tips til for de med mye rundt livet. Ikke fall for fristelsen med å kle på deg noe med innsnøring eller skjæring rett under brystet. Dette ser fint ut på de med litt mage, men har du mer så vil du bare fremheve magen med slike klesplagg. Jeg har forsøkt slike klesplagg, og plutselig ser jeg høygravid ut!
Pass på lengden på overdelen! Ikke alle kler overdeler som er lange (tunika), spesielt ikke hvis du har mye rundt hoftene. Har du mage så pass på at overdelen ikke slutter i magepartiet. Da kan du plutselig se firkantet ut. Hovedregelen er at toppen ikke skal slutte der du er tykkest.
Jeg bruker gjerne mine sommer-favorittplagg (t-skjorter, korterma jumpere) om vinteren også. Da har jeg langerma og tettsittende overdeler under plagget. Det blir kjempefint.
Et generelt tips er at sort forminsker og lyse farger forstørrer. Men du MÅ ikke gå i bare sorte klær selv om du er stor! Det er flott med farver! Akkurat nå har jeg dilla på blått!
Men det aller viktigste budskapet er: Kle deg slik at du føler deg vel!
(Bildene har jeg hentet fra KappAhl og Hennes og Mauritz sine nettsider)
Jeg har en typisk epleform på kroppen min, og det må jeg ta hensyn til når jeg kler meg. Jeg påstår ikke at jeg er noen ekspert på dette området, men jeg tenkte jeg skulle dele noen tips som jeg har funnet ut.
Ikke skjul hele kroppen under store klær! Forsøk heller å fremheve noe du er fornøyd med. Jeg bruker å ha romslige overdeler og trangere bukser/tights. Da fremhever jeg beina, som egentlig ikke er så veldig store. Men, pass på at overdelen og tightsen passer sammen. Jeg har gjerne litt lengre overdeler med tightsen (men ikke for lang). Det er også viktig å skape en figur. Altså igjen... ikke kle på deg alt for store klær slik at du blir uformelig hele veien. Forsøk å skape en illusjon av en timeglassfigur. Det vil si... har du stor rumpe og hofter, så fremhev midjen og magepartiet.
Velg rett størrelse på undertøyet. Har du en bh som strammer opp og løfter, så virker det som om du har en helt annen holdning. Er bh-en for liten, så tyter det ut og er den for stor så henger ting. Ingen av delene er fint.
Er du stor oventil så forsøk å unngå høyhalsa gensere. V-hals er fint for de fleste. Det går også greit med en litt rundere hals, da kan du gjerne ha et smykke i tillegg som henger som en V
Har du stor mage slik som jeg? Jeg forsøker å ha vide overdeler, gjerne i en A-form. Pass på at overdelen ikke blir for trang! Da vises magen mye tydeligere! Men forsøk også at det ikke blir for vidt, da ser du bumsete ut. Det er nå fint med vester, gjerne i dongeri. Det kan være med på å skjule magen og skape en illusjon om midje.
Et tips til for de med mye rundt livet. Ikke fall for fristelsen med å kle på deg noe med innsnøring eller skjæring rett under brystet. Dette ser fint ut på de med litt mage, men har du mer så vil du bare fremheve magen med slike klesplagg. Jeg har forsøkt slike klesplagg, og plutselig ser jeg høygravid ut!Pass på lengden på overdelen! Ikke alle kler overdeler som er lange (tunika), spesielt ikke hvis du har mye rundt hoftene. Har du mage så pass på at overdelen ikke slutter i magepartiet. Da kan du plutselig se firkantet ut. Hovedregelen er at toppen ikke skal slutte der du er tykkest.
Jeg bruker gjerne mine sommer-favorittplagg (t-skjorter, korterma jumpere) om vinteren også. Da har jeg langerma og tettsittende overdeler under plagget. Det blir kjempefint.
Men det aller viktigste budskapet er: Kle deg slik at du føler deg vel!
(Bildene har jeg hentet fra KappAhl og Hennes og Mauritz sine nettsider)
I love jeans-tights!
Jeans-tights er bare en helt suveren oppfinnelse!
Det betyr at tjukkinger som meg kan gå med plagg som ser ut som trange dongeribukser, men som sitter perfekt og er behagelig å ha på seg. GENIALT!
Det betyr at tjukkinger som meg kan gå med plagg som ser ut som trange dongeribukser, men som sitter perfekt og er behagelig å ha på seg. GENIALT!
Jeg handla flere slike bukser da jeg var i Alta i dagene som har vært. Denne buksa kjøpte jeg på KappAhl
Min kropp er egentlig ikke laga for å ha bukser på. Jeg er ikke så stor i beina og i lårene, hoftene mine er rette, og magen min er minst 2 størrelser større enn resten av kroppen.
Da sier det seg selv at Dongeribukser med fast linning ser temmelig teit ut på meg. For passer jeg buksen i livet, så er den posete og vid i rumpa og lårene. Ikke særlig flatterende! Finner jeg bukser som sitter som et skudd over rumpa og lårene, så har jeg ikke nubbsjanse å få buksa igjen i livet.
Derfor er jeans-tights en genial oppfinnelse, spesielt for oss som har mye ekstra rundt magepartiet. Disse buksene er tøyelige og høye i livet. Dermed kan man pakke hele magen inn i buksa!
mandag 15. mars 2010
Jeg har trykket på pauseknappen
Jeg har bestemt meg for å innvilge meg selv en aldri så liten pause.
- Pause fra lavkarbo kostholdet
- Pause fra vekta (som jeg sjekker daglig)
- Pause fra alle kravene jeg stiller til meg selv.
Det har bare ikke fungert så veldig godt de siste ukene. Jeg får til å gå turer, stortrives med å være ute og røre meg. Når det gjelder lavkarbo kosthold så fungerer det bare i noen få dager, så skeier jeg ut. Hanker meg inn igjen på lavkarbo, holder ut noen dager, også skeier jeg ut igjen! Det er frustrerende og utmattende, og fører ingen steds! Jeg må finne ut av hvorfor det ikke fungerer for meg nå. Har jeg for mye annet å tenke på? Er jeg ikke nok motivert? Er det andre ting som skal til?
I tillegg har jeg en del reising denne uka, en del spenning i forbindelse med jobbsøking, og så venter påsken snart med alle sine fristelser. Jeg må bare innrømme at alt dette gjør slik at jeg velger å trykke på pauseknappen. Jeg planlegger at pausen skal vare til like over påske. I den tiden skal jeg forsøke å lete etter motivasjonen min, som har trillet avgårde og gjømt seg en lur plass. Man kommer ingen vei uten motivasjonen sin.
Men selv om jeg har en pause fra vektreduksjonen, så tar jeg ikke bloggpause! Jeg har allerede flere ting jeg ønsker å skrive om her, blant annet om insulinresistens, PCOS, Metformin og omlegging av livsstil. Så heng med hvis dere vil!
- Pause fra lavkarbo kostholdet
- Pause fra vekta (som jeg sjekker daglig)
- Pause fra alle kravene jeg stiller til meg selv.
Det har bare ikke fungert så veldig godt de siste ukene. Jeg får til å gå turer, stortrives med å være ute og røre meg. Når det gjelder lavkarbo kosthold så fungerer det bare i noen få dager, så skeier jeg ut. Hanker meg inn igjen på lavkarbo, holder ut noen dager, også skeier jeg ut igjen! Det er frustrerende og utmattende, og fører ingen steds! Jeg må finne ut av hvorfor det ikke fungerer for meg nå. Har jeg for mye annet å tenke på? Er jeg ikke nok motivert? Er det andre ting som skal til?
I tillegg har jeg en del reising denne uka, en del spenning i forbindelse med jobbsøking, og så venter påsken snart med alle sine fristelser. Jeg må bare innrømme at alt dette gjør slik at jeg velger å trykke på pauseknappen. Jeg planlegger at pausen skal vare til like over påske. I den tiden skal jeg forsøke å lete etter motivasjonen min, som har trillet avgårde og gjømt seg en lur plass. Man kommer ingen vei uten motivasjonen sin.
Men selv om jeg har en pause fra vektreduksjonen, så tar jeg ikke bloggpause! Jeg har allerede flere ting jeg ønsker å skrive om her, blant annet om insulinresistens, PCOS, Metformin og omlegging av livsstil. Så heng med hvis dere vil!
lørdag 13. mars 2010
Røykfri i 2 måneder
De siste 2 månedene har jeg ikke smakt et eneste trekk røyk. Endelig tør jeg kalle meg røykfri igjen!
Ja, for det er ikke første gang jeg har sluttet å røyke. For 5 år siden sluttet jeg å røyke. Smakte ikke et eneste trekk røyk på et par år. Det neste halvannet år røkte jeg av og til på fester, men siden det gikk langt mellom festene så karakteriserte jeg meg fortsatt som ikke-røyker. Noen festsigaretter en kveld annen hver måned kunne vel ikke skade?
Høsten for et og et halvt år siden ble røyking på fester utvidet til selskapsrøyking når mine røykende venninner var på besøk. Det var så enkelt å bare bomme en sigarett eller to. Jeg var jo ikke AVHENGIG, neida! Det var jo ikke slik at jeg MÅTTE ha meg røyk dagen etter. Etter noen måneder begynte jeg i en ny, krevende og stressende jobb. Der ble det tettere og tettere mellom hver røyk, og før jeg visste ordet av det sto jeg med min egen 10-pakning i hånda.
Vel, det ble mange 10-pakninger den vinteren og påfølgende vår. Jeg forsøkte noen ganger å kutte ut, men som regel røkte jeg hver dag på jobb. På kveldene og i helgene klarte jeg meg uten røyk, og jeg narret meg selv til å tro at jeg ikke var blitt avhengig. "Selvfølgelig kan jeg slutte når som helst, men ikke akkurat nå". Ganske riktig. Jeg klarte å la være å røyke i hele sommerferien og hele måneden jeg var på Tonsåsen. Vel, bortsett fra en og annen sigarett i smug, vel og merke.
I fjor høst da jeg kom hjem fra Tonsåsen så begynte røykingen igjen for fullt. Denne gangen kjøpte jeg raskt 20-pakninger, og jeg smugrøkte utenfor husdøra hjemme på kveldene og i helgene. Endelig måtte jeg innrømme for meg selv; "Beate, du er blitt en røyker igjen". Den var tung å svelge!
15. januar 2010 tok jeg min siste røyk utfor husdøra hjemme. Jeg måtte kutte ut! Helt og holdent, ingen smugrøyking, ikke en eneste glipp kunne jeg tillate meg. Det ville bare bære galt avsted og jeg ville sitte i saksa enda en gang.
Heldigvis har jeg klart å holde meg helt røykfri i 2 måneder nå! Det har gått så som så med vektreduksjonen i disse to månedene, men jeg er heldigvis fortsatt røykfri! Det har jeg planer om å forbli, for jeg tror at røyking er vel så skadelig som overvekt. Vel, BÅDE røyking og overvekt er vel enda verre. Heldigvis har jeg fått kontroll på den ene tingen. Nå gjenstår det å få kontroll på vektreduksjonen.
Ja, for det er ikke første gang jeg har sluttet å røyke. For 5 år siden sluttet jeg å røyke. Smakte ikke et eneste trekk røyk på et par år. Det neste halvannet år røkte jeg av og til på fester, men siden det gikk langt mellom festene så karakteriserte jeg meg fortsatt som ikke-røyker. Noen festsigaretter en kveld annen hver måned kunne vel ikke skade?
Høsten for et og et halvt år siden ble røyking på fester utvidet til selskapsrøyking når mine røykende venninner var på besøk. Det var så enkelt å bare bomme en sigarett eller to. Jeg var jo ikke AVHENGIG, neida! Det var jo ikke slik at jeg MÅTTE ha meg røyk dagen etter. Etter noen måneder begynte jeg i en ny, krevende og stressende jobb. Der ble det tettere og tettere mellom hver røyk, og før jeg visste ordet av det sto jeg med min egen 10-pakning i hånda.
Vel, det ble mange 10-pakninger den vinteren og påfølgende vår. Jeg forsøkte noen ganger å kutte ut, men som regel røkte jeg hver dag på jobb. På kveldene og i helgene klarte jeg meg uten røyk, og jeg narret meg selv til å tro at jeg ikke var blitt avhengig. "Selvfølgelig kan jeg slutte når som helst, men ikke akkurat nå". Ganske riktig. Jeg klarte å la være å røyke i hele sommerferien og hele måneden jeg var på Tonsåsen. Vel, bortsett fra en og annen sigarett i smug, vel og merke.
I fjor høst da jeg kom hjem fra Tonsåsen så begynte røykingen igjen for fullt. Denne gangen kjøpte jeg raskt 20-pakninger, og jeg smugrøkte utenfor husdøra hjemme på kveldene og i helgene. Endelig måtte jeg innrømme for meg selv; "Beate, du er blitt en røyker igjen". Den var tung å svelge!
15. januar 2010 tok jeg min siste røyk utfor husdøra hjemme. Jeg måtte kutte ut! Helt og holdent, ingen smugrøyking, ikke en eneste glipp kunne jeg tillate meg. Det ville bare bære galt avsted og jeg ville sitte i saksa enda en gang.
Heldigvis har jeg klart å holde meg helt røykfri i 2 måneder nå! Det har gått så som så med vektreduksjonen i disse to månedene, men jeg er heldigvis fortsatt røykfri! Det har jeg planer om å forbli, for jeg tror at røyking er vel så skadelig som overvekt. Vel, BÅDE røyking og overvekt er vel enda verre. Heldigvis har jeg fått kontroll på den ene tingen. Nå gjenstår det å få kontroll på vektreduksjonen.
onsdag 10. mars 2010
Hvorfor er du tykk?
Ja, hvorfor er noen mennesker tykke og andre ikke?
Men....
Nyere forskning sier at det KAN være at genene spiller en mye større rolle enn vi har trodd.
Bare hør på hva denne undersøkelsen sier:
Her mener de at 77% av hvorfor man blir overvektig handler om gener, og bare 23% handler om miljømessige faktorer.
Det vil jo si at det ikke bare handler om at noen mennesker er "svakere" enn andre som ikke klarer å holde seg slanke.
LONDON (Reuters) - Diet and lifestyle play a far smaller role than genetic factors in determining whether a child becomes overweight, according to a British study of twins published on Thursday.
Researchers looking at more than 5,000 pairs of twins wrote in the American Journal of Clinical Nutrition that genes account for about three-quarters of the differences in a child's waistline and weight.
"Contrary to the widespread assumption that family environment is the key factor in determining weight gain, we found this was not the case," said Jane Wardle, director of Cancer Research UK's Health Behavior Centre, who led the study.
Previous studies have pointed to environmental factors as the main cause of obesity, a major problem worldwide that increases the risk later in life of type-2 diabetes, cancer and heart problems.
The World Health Organization classifies around 400 million people worldwide as obese, including 200 million children under the age of five.
The British team looked at pairs of identical twins who share all their genes and compared their measurements with those of non-identical twins who share only half their genes.
A statistical analysis found that the differences in the children's body mass index and waist circumference were 77 percent attributable to genes and 23 percent due to the environment in which the children were growing up.
BMI is calculated by dividing weight by the square of height.
"These results do not mean that a child with a high complement of 'susceptibility genes' will inevitably become overweight, but that their genetic endowment gives them a stronger predisposition," the researchers said.
The results suggest that parents whose children are at the greatest genetic risk may need support to make sure they provide a healthy environment, the researchers said.
"This study shows that it is wrong to place all the blame for a child's excessive weight gain on the parents," the researchers said
Innlegget er hentet fra Reuters:
http://current.com/1lb2s4c
- Handler det om livsstil, hvordan vi lever livene våre?
- Er det rett og slett fordi vi spiser mer enn tynne menneske?
- Har det noe med hvilket kosthold vi hadde som barn?
- Eller har det med genene våre å gjøre?
Men....
Nyere forskning sier at det KAN være at genene spiller en mye større rolle enn vi har trodd.
Bare hør på hva denne undersøkelsen sier:
Her mener de at 77% av hvorfor man blir overvektig handler om gener, og bare 23% handler om miljømessige faktorer.
Det vil jo si at det ikke bare handler om at noen mennesker er "svakere" enn andre som ikke klarer å holde seg slanke.
Nature tops nurture in childhood obesity: study
Researchers looking at more than 5,000 pairs of twins wrote in the American Journal of Clinical Nutrition that genes account for about three-quarters of the differences in a child's waistline and weight.
"Contrary to the widespread assumption that family environment is the key factor in determining weight gain, we found this was not the case," said Jane Wardle, director of Cancer Research UK's Health Behavior Centre, who led the study.
Previous studies have pointed to environmental factors as the main cause of obesity, a major problem worldwide that increases the risk later in life of type-2 diabetes, cancer and heart problems.
The World Health Organization classifies around 400 million people worldwide as obese, including 200 million children under the age of five.
The British team looked at pairs of identical twins who share all their genes and compared their measurements with those of non-identical twins who share only half their genes.
A statistical analysis found that the differences in the children's body mass index and waist circumference were 77 percent attributable to genes and 23 percent due to the environment in which the children were growing up.
BMI is calculated by dividing weight by the square of height.
"These results do not mean that a child with a high complement of 'susceptibility genes' will inevitably become overweight, but that their genetic endowment gives them a stronger predisposition," the researchers said.
The results suggest that parents whose children are at the greatest genetic risk may need support to make sure they provide a healthy environment, the researchers said.
"This study shows that it is wrong to place all the blame for a child's excessive weight gain on the parents," the researchers said
Innlegget er hentet fra Reuters:
http://current.com/1lb2s4c
mandag 8. mars 2010
Gratis treningstilbud for oss som er overvektig!
Etter at jeg kom hjem fra Tonsåsen opptreningssenter i fjor høst, startet jeg med trening to ganger i uka hos fysioterapeut. Det var via henvisning fra lege at jeg fikk tilbud om trening for å hjelpe til med vektreduksjon. Normalt må man betale en egenandel på slik trening, men jeg hadde allerede betalt så mye egenandel at treningen var gratis for meg. Det var en flott trening i sal, med øvelser jeg klarte greit. I tillegg merket jeg at jeg ble sterkere, og jeg klarte å holde vekten så lenge jeg gikk på trening.
Det var jo litt stusselig å trene alene, og jeg spurte fysioterapeuten om ikke de kunne lage et opplegg for flere av oss som er overvektig, slik at vi kunne trene sammen. Jeg var nemlig ganske sikker på at det var flere enn jeg som hadde lyst på et slikt tilbud, og hadde det ikke vært for tips på Tonsåsen så hadde jeg ikke visst at det gikk an å få henvisning til fysioterapeut for å trene. Vel, fysioterapeuten sa at de hadde tenkt på å lage et treningstilbud for overvektige.
I dag fikk jeg en kjempehyggelig telefon fra fysioterapitjenesten i Hammerfest kommune. Der forteller de at de nå har fått innvilget penger til et treningstilbud for overvektige. Tillbudet er gratis, er ikke det flott!! Selvfølgelig er det et begrenset antall personer som får plass på dette tilbudet (treningssalen er ikke så veldig stor), så her gjelder det å melde sin interesse ganske raskt!
Treningen starter rett etter påske med første oppmøte i treningssalen hos fysioterapeut (Sanitetsbadet) mandag 12. april klokken 14.00.
Slik blir opplegget:
- Mandager fra kl. 14.00 - 15.15; Styrketrening og kondisjonstrening i gymsal
- Onsdager fra kl. 08.00 - 09.00; Svømmebasseng (Sanitetsbadet)
Etterhvert vil det kanskje også bli turgåing på fredager fra klokken 8.00 til 9.00, men dette er ikke helt avklart ennå.
Dette tilbudet vil bli annonsert i aviser og ellers rundt omkring, men husk at det var hos meg dere hørte det først :D
Jeg anbefaler alle som er interessert i dette til å ta kontakt med fysioterapitjenesten på Sanitetsbadet i Hammerfest. Du når den hyggelige dama som skal starte dette opp på telefon nummer: 78402386.
Dere som ikke bor i Hammerfest; kanskje dere også har et slikt tilbud i din kommune? Og hvis ikke, så anbefaler jeg deg å ta kontakt med fysioterapitjenesten og overtale de til å starte et slikt tilbud.
Jeg har iallefall meldt meg på! Kommer du?
Det var jo litt stusselig å trene alene, og jeg spurte fysioterapeuten om ikke de kunne lage et opplegg for flere av oss som er overvektig, slik at vi kunne trene sammen. Jeg var nemlig ganske sikker på at det var flere enn jeg som hadde lyst på et slikt tilbud, og hadde det ikke vært for tips på Tonsåsen så hadde jeg ikke visst at det gikk an å få henvisning til fysioterapeut for å trene. Vel, fysioterapeuten sa at de hadde tenkt på å lage et treningstilbud for overvektige.
I dag fikk jeg en kjempehyggelig telefon fra fysioterapitjenesten i Hammerfest kommune. Der forteller de at de nå har fått innvilget penger til et treningstilbud for overvektige. Tillbudet er gratis, er ikke det flott!! Selvfølgelig er det et begrenset antall personer som får plass på dette tilbudet (treningssalen er ikke så veldig stor), så her gjelder det å melde sin interesse ganske raskt!
Treningen starter rett etter påske med første oppmøte i treningssalen hos fysioterapeut (Sanitetsbadet) mandag 12. april klokken 14.00.
Slik blir opplegget:
- Mandager fra kl. 14.00 - 15.15; Styrketrening og kondisjonstrening i gymsal
- Onsdager fra kl. 08.00 - 09.00; Svømmebasseng (Sanitetsbadet)
Etterhvert vil det kanskje også bli turgåing på fredager fra klokken 8.00 til 9.00, men dette er ikke helt avklart ennå.
Dette tilbudet vil bli annonsert i aviser og ellers rundt omkring, men husk at det var hos meg dere hørte det først :D
Jeg anbefaler alle som er interessert i dette til å ta kontakt med fysioterapitjenesten på Sanitetsbadet i Hammerfest. Du når den hyggelige dama som skal starte dette opp på telefon nummer: 78402386.
Dere som ikke bor i Hammerfest; kanskje dere også har et slikt tilbud i din kommune? Og hvis ikke, så anbefaler jeg deg å ta kontakt med fysioterapitjenesten og overtale de til å starte et slikt tilbud.
Jeg har iallefall meldt meg på! Kommer du?
lørdag 6. mars 2010
BB`s kyllinggryte
Denne kyllinggryta lagde mannen min og jeg litt på slump i dag. Det ble kjempegodt, så ta tenkte jeg det var greit å dele oppskriften med dere:
Ingredienser:
- 4 kyllingfilèt
- litt bacon
- 1 Løk
- 1/2- 1 fersk chili
- 1-2 paprika
- litt sjaminjong
- 1 pk fløte;
- Krydder; chilikrydder, karri, salt, pepper
- Kutt alt du skal ha i gryta i små biter (kjøttet og grønsakene)
- Stek etter tur de ulike tingene (ikke alt på en gang); bacon, kylling, løk, sopp og paprika.
- Du kan gjerne krydre kyllingbitene etterhvert som du steker
- Ha alt det stekte tilbake i steikepanna eller i ei gryte/en kasserolle
- Tilsett fløten og la det småkoke en liten stund
- Smak til med mer krydder (Chili, karri, salt, pepper)
Hvis man lager litt større porsjoner så har man til lunsj en annen dag.
Gratinert blomkål:
- Skjær blomkål i mindre biter
- rasp med en osteraspe til det ser ut som ris
- stek den raspa blomkålen i smør i en stekepanne.
- krydre med salt og pepper
- ha over i ei ildfast form (ei lita form holder)
- strø over godt med ost. Jeg valgte mozarella og cheddarost
- stek i ovnen på ca 200 grader til osten er gyllen
fredag 5. mars 2010
Kokebok-anbefalinger
Det er ikke ofte jeg leser kokebøker og enda sjeldnere at jeg skriver om det, men her gjør jeg et unntak. Jeg har nemlig funnet en suveren kokebok med overraskende gode oppskrifter. Det beste av alt er at dette er mat med lav glykemisk indeks, det vil si mat med ingen raske karbohydrater noe som passer perfekt hvis du ønsker å leve litt sunnere.
Boka heter "De beste GI-oppskriftene. 100 oppskrifter uten sukker og raske karbohydrater" og er skrevet av 2 svensker som heter Ola Lauritzon og Ulrika Davidson. Den kom ut i 2007 på Gyldendal forlag.
Boken inneholder 100 oppskrifter på blant annet frokoster, forretter, varmretter, salater, lunsjpakker, mellommåltider, desserter, dressinger, pestoer og sauser. De fleste rettene er illustrert med flotte og fristende bilder av rettene. I begynnelsen av boka er det en enkel forklaring om filosofien bak GI mat, i tillegg til en tabell over mange ulike typer mat og hvilken glykemisk indeks og belastning de har. De har også forslag til en 14 dagers kom igang meny til de som ikke har forsøkt dette tidligere.
Jeg mener at dette er så gode oppskrifter at man trenger ikke å være tilhenger av GI-metoden eller lavkarbo for å ha nytte av boka. Alle som synes at de mangler fantasi til hva de skal ha til middag (eller frokost for den saks skyld) vil glede seg over disse oppskriftene! Hva med kyllingfilèt med salami og hjemmelaget pesto? Nam! Til dette har jeg servert gratinerte grønnsaker som består av bl.a squash og cherrytomater med en fetaost- og fløtesaus. Himmelsk godt! Eller hva med panacotta til dessert? Her er oppskriften! Jeg har også laget coleslaw, pesto og guacamole fra oppskriftene i boka.
Det eneste jeg savner i boka er en oversikt over hvor lang tid de enkelte rettene tar å lage. Det er ikke så lett å vurdere ut ifra oppskriftene. De oppskriftene jeg har forsøkt er faktisk ikke så vanskelige å lage, selv om de høres litt eksotiske og tidkrevende ut. Jeg ble overrasket når jeg oppdaget at det ikke tok særlig lengre tid å lage disse oppskriftene, enn med de vanlige halvfabrikata man vanligvis serveret. Men les oppskriftene du vil forsøke før du handler, for det er ikke sikkert at du har det som trengs i kjøleskapet. Ihverfall har ikke jeg f.eks. kapers eller pinjekjerner i skapet sånn til vanlig.
Forfatterene har også kommet med ei ny bok som heter "GI-oppskrifter for folk i farta. 100 nye oppskrifter uten sukker og raske karbohydrater". Det er også Gyldendal som har kommet ut med boka i 2008.
Denne boka har jeg selvfølgelig kjøpt i og med at jeg er så fornøyd med den første boka. Jeg har ikke rukket å teste noen av oppskriftene ennå, men de ser minst like gode ut som i bok nummer 1. Bildene er også flotte. Jeg har latt meg friste av blant annet thaikjøttboller med peanøttsaus og grønnsaker. Eller hvordan høres det ut med laks med safrangrønnsaker? Jeg gleder meg!
Har du gode kokebøker du vil anbefale?
Boken inneholder 100 oppskrifter på blant annet frokoster, forretter, varmretter, salater, lunsjpakker, mellommåltider, desserter, dressinger, pestoer og sauser. De fleste rettene er illustrert med flotte og fristende bilder av rettene. I begynnelsen av boka er det en enkel forklaring om filosofien bak GI mat, i tillegg til en tabell over mange ulike typer mat og hvilken glykemisk indeks og belastning de har. De har også forslag til en 14 dagers kom igang meny til de som ikke har forsøkt dette tidligere.
Jeg mener at dette er så gode oppskrifter at man trenger ikke å være tilhenger av GI-metoden eller lavkarbo for å ha nytte av boka. Alle som synes at de mangler fantasi til hva de skal ha til middag (eller frokost for den saks skyld) vil glede seg over disse oppskriftene! Hva med kyllingfilèt med salami og hjemmelaget pesto? Nam! Til dette har jeg servert gratinerte grønnsaker som består av bl.a squash og cherrytomater med en fetaost- og fløtesaus. Himmelsk godt! Eller hva med panacotta til dessert? Her er oppskriften! Jeg har også laget coleslaw, pesto og guacamole fra oppskriftene i boka.
Det eneste jeg savner i boka er en oversikt over hvor lang tid de enkelte rettene tar å lage. Det er ikke så lett å vurdere ut ifra oppskriftene. De oppskriftene jeg har forsøkt er faktisk ikke så vanskelige å lage, selv om de høres litt eksotiske og tidkrevende ut. Jeg ble overrasket når jeg oppdaget at det ikke tok særlig lengre tid å lage disse oppskriftene, enn med de vanlige halvfabrikata man vanligvis serveret. Men les oppskriftene du vil forsøke før du handler, for det er ikke sikkert at du har det som trengs i kjøleskapet. Ihverfall har ikke jeg f.eks. kapers eller pinjekjerner i skapet sånn til vanlig.
Denne boka har jeg selvfølgelig kjøpt i og med at jeg er så fornøyd med den første boka. Jeg har ikke rukket å teste noen av oppskriftene ennå, men de ser minst like gode ut som i bok nummer 1. Bildene er også flotte. Jeg har latt meg friste av blant annet thaikjøttboller med peanøttsaus og grønnsaker. Eller hvordan høres det ut med laks med safrangrønnsaker? Jeg gleder meg!
Har du gode kokebøker du vil anbefale?
Regnbueørret med blomkålmos og fiskesaus
Denne middagen ble kjempegod! Tenkte jeg skulle dele oppskriften med dere.
Regnbueørret- legg i langpanne med aluminiumsfolie i bunn. stekes i ovn på ca 180 grader til fisken er ferdig. Etterhvert kan du ha utvalgte grønsaker i langpanna. Her har vi brukt brokkoli delt i mindre bunker og gulrøtter delt i mindre "stenger".
Blomkålmos- denne blir kjempegod og en flott erstatning for mos eller poteter. Skjær blomkål i mindre biter, kokes mørt sammen med litt fløte. Deretter miks med stavmikser (pass på at det ikke er for mye fløte, for da blir det suppe istedenfor mos). Du kan også blande inn litt creme fraiche eller rømme, men ikke nødvendig. Skjær bacon i terninger og stek de til de blir sprø. Bland inn bacon i blomkålmosen. Krydre med litt salt og pepper. NAM!
Fiskesaus- Dette er egentlig mannen min sin spesialitet, så jeg er ikke helt sikker på hvordan han lager denne nyyyydelige sausen. Jeg skal spørre ham om oppskriften og høre om jeg får lov å legge den ut på nett. Det jeg vet er at den inneholder fiskebuljong, fløte, rømme, hvitløk og estragon.
Tilsammen ble dette en nydelig middag!
torsdag 4. mars 2010
Mosjon
Det går faktisk ganske bra med mosjon for tiden. Jeg har satt meg som et mål å komme meg ut en gang om dagen. Det spiller ingen rolle om jeg går i 2 timer eller 10 minutter, poenget er at jeg skal komme meg ut og at jeg ikke skal ha noe press på meg til å prestere så og så mye.
Tidligere har jeg alltid tenkt at jeg skal gå minst 45 minutter, eller at "i dag MÅ jeg trene". Det ender alltid opp med at treningen blir en plikt og GJETT hvor godt jeg liker plikter? Nettopp! Jeg HATER plikter, ting jeg MÅ gjøre. Derfor blir det til at jeg sluntrer unna treninga og tenker at "i morgen skal jeg gjøre det". Men "i morgen" blir raskt "neste uke" eller "neste måned", og da har det allerede gått skeis med trimminga.
Det hjelper også masse å ha en turkamerat! Noen har hund som må luftes daglig, men siden jeg ikke er noe hundemenneske og perserkatta mi ikke liker å gå i bånd (det var en spøk, jeg setter selvfølgelig ikke katta mi i bånd!), ja så har jeg gjort avtale med min kjære mann om å bli med på tur. Da er det plutselig mye lettere å komme seg ut døra. På søndag gikk jeg og mannen tur i 2 timer også måkket vi snø i en time. I går gikk vi tur i ca en time.
Tidligere har jeg også hatt en tendens til å overdrive. Det har vært full gass eller ingenting på meg. Så enten har jeg sittet i sofaen hele uka, eller så har jeg gått turer, trent yoga og trent styrketrening omtrent daglig. Jeg tror jeg må lære meg å slappe litt mer av og senke kravene til meg selv. Da fungerer det fint med målet om å komme seg ut en gang om dagen. Noen dager blir det kortere turer på ca en halv time, og heller ikke i så veldig raskt tempo, men det er greit sier jeg til meg selv. Da har jeg gjort det jeg hadde lovet meg selv.
Når jeg ikke føler jeg har tid til å gå turer så forsøker jeg å skvise inn en liten luftetur allikevel. Slik som for et par uker siden da det var foreldremøte som skulle rekkes på kvelden. Da kjørte vi til byen og gikk ca 15 minutter til skolen. Etter møtet ble det jo 15 minutter å gå tilbake til bilen. Det var helt perfekt.
Hvordan er dine trimvaner?
Bruker du å stille store krav til deg selv når det gjelder trening?
Tidligere har jeg alltid tenkt at jeg skal gå minst 45 minutter, eller at "i dag MÅ jeg trene". Det ender alltid opp med at treningen blir en plikt og GJETT hvor godt jeg liker plikter? Nettopp! Jeg HATER plikter, ting jeg MÅ gjøre. Derfor blir det til at jeg sluntrer unna treninga og tenker at "i morgen skal jeg gjøre det". Men "i morgen" blir raskt "neste uke" eller "neste måned", og da har det allerede gått skeis med trimminga.
Det hjelper også masse å ha en turkamerat! Noen har hund som må luftes daglig, men siden jeg ikke er noe hundemenneske og perserkatta mi ikke liker å gå i bånd (det var en spøk, jeg setter selvfølgelig ikke katta mi i bånd!), ja så har jeg gjort avtale med min kjære mann om å bli med på tur. Da er det plutselig mye lettere å komme seg ut døra. På søndag gikk jeg og mannen tur i 2 timer også måkket vi snø i en time. I går gikk vi tur i ca en time.
Tidligere har jeg også hatt en tendens til å overdrive. Det har vært full gass eller ingenting på meg. Så enten har jeg sittet i sofaen hele uka, eller så har jeg gått turer, trent yoga og trent styrketrening omtrent daglig. Jeg tror jeg må lære meg å slappe litt mer av og senke kravene til meg selv. Da fungerer det fint med målet om å komme seg ut en gang om dagen. Noen dager blir det kortere turer på ca en halv time, og heller ikke i så veldig raskt tempo, men det er greit sier jeg til meg selv. Da har jeg gjort det jeg hadde lovet meg selv.
Når jeg ikke føler jeg har tid til å gå turer så forsøker jeg å skvise inn en liten luftetur allikevel. Slik som for et par uker siden da det var foreldremøte som skulle rekkes på kvelden. Da kjørte vi til byen og gikk ca 15 minutter til skolen. Etter møtet ble det jo 15 minutter å gå tilbake til bilen. Det var helt perfekt.
Hvordan er dine trimvaner?
Bruker du å stille store krav til deg selv når det gjelder trening?
onsdag 3. mars 2010
Utskeielser på lavkarbo er IKKE lurt!
Huff, karbohydrater er jo omtrent som dop! Etter å ha vært kjempeflink i 10 dager med mitt nyoppstarta lavkarbo kosthold så var vi på middagsbesøk hos mamma. Der serverte hun krokan-is til dessert. Jeg takka nei, men ble ganske raskt frista av alle de andre som satt og kosa seg med isen. Tenkte at det sikkert ikke er SÅ farlig å bare smake litt is, jeg som har vært så flink og gått ned hele 5 kilo på de 10 dagene!
Ja, jeg lot meg friste og spiste hele 3 dessertskåler med is. Det var kjempegodt, og jeg ble bare litt uggen i magen. For å bøte på skaden bestemte jeg meg for å gå meg en rask tur da vi kom hjem. Det gjorde jeg, og tenkte at "dette var jo ikke så ille". Fantaserte om at jeg godt kunne leve med å gå ned i vekt og ha en og annen utskeielse av og til.
NEI, det kan jeg IKKE! Dagen derpå var jeg skikkelig sugen på noe søtt, og jeg lot meg ikke friste av hverken egg og bacon eller andre gode ting. Jeg MÅTTE ha noe søtt! Det endte med at jeg kjøpte litt frukt og skar opp i biter til meg selv og datteren i huset. Dagen derpå igjen var det like ille. Jeg var sugen både på noe søtt og noe salt.
For å gjøre en lang historie kort, så er det nå ei uke siden den første utskeielsen, og jeg har ikke klart å gå tilbake til lavkarbo kosthold. Det har vært utskeielser daglig, enten i form av godteri, pizza eller andre ting. Det er nå kjempetungt å snu vanene og gå tilbake til proteiner og fett når jeg egentlig bare vil ha sjokolade og pizza. Det var med andre ord en STOR tabbe å skeie ut i forrige uke. Det kan jeg bare ikke tillate meg, for det er utrolig vanskelig å hente seg inn igjen.
Resultatet er jo også at jeg på denne uka har gått opp igjen 3 av de 5 kiloene jeg gikk ned. Det er jo ganske irriterende! Vel, jeg har ikke tenkt å gi meg med det første. Jeg prøver på nytt og har startet med havregrøt (uten sukker), salami og ost til frokost. Jeg vet at havregrøt ikke er helt i tråd med de strengeste lavkarbo kostholdsfilosofiene, men det holder meg mett og jeg får ikke stor blodsukkerstigning av det. Salami og ost er for å få litt fett og proteiner i tillegg. Jeg VET jo at dette kostholdet er bra for meg. Nå skal jeg ta meg selv i nakken og få gjennomført dette.
Startvekt 09.07.09: 109.2 kilo
Laveste vekt høst 09: 94,9 kilo
Oppstart 15.02.10: 101,9 kilo
Vekt i dag: 99,9 kilo
Ja, jeg lot meg friste og spiste hele 3 dessertskåler med is. Det var kjempegodt, og jeg ble bare litt uggen i magen. For å bøte på skaden bestemte jeg meg for å gå meg en rask tur da vi kom hjem. Det gjorde jeg, og tenkte at "dette var jo ikke så ille". Fantaserte om at jeg godt kunne leve med å gå ned i vekt og ha en og annen utskeielse av og til.
NEI, det kan jeg IKKE! Dagen derpå var jeg skikkelig sugen på noe søtt, og jeg lot meg ikke friste av hverken egg og bacon eller andre gode ting. Jeg MÅTTE ha noe søtt! Det endte med at jeg kjøpte litt frukt og skar opp i biter til meg selv og datteren i huset. Dagen derpå igjen var det like ille. Jeg var sugen både på noe søtt og noe salt.
For å gjøre en lang historie kort, så er det nå ei uke siden den første utskeielsen, og jeg har ikke klart å gå tilbake til lavkarbo kosthold. Det har vært utskeielser daglig, enten i form av godteri, pizza eller andre ting. Det er nå kjempetungt å snu vanene og gå tilbake til proteiner og fett når jeg egentlig bare vil ha sjokolade og pizza. Det var med andre ord en STOR tabbe å skeie ut i forrige uke. Det kan jeg bare ikke tillate meg, for det er utrolig vanskelig å hente seg inn igjen.
Resultatet er jo også at jeg på denne uka har gått opp igjen 3 av de 5 kiloene jeg gikk ned. Det er jo ganske irriterende! Vel, jeg har ikke tenkt å gi meg med det første. Jeg prøver på nytt og har startet med havregrøt (uten sukker), salami og ost til frokost. Jeg vet at havregrøt ikke er helt i tråd med de strengeste lavkarbo kostholdsfilosofiene, men det holder meg mett og jeg får ikke stor blodsukkerstigning av det. Salami og ost er for å få litt fett og proteiner i tillegg. Jeg VET jo at dette kostholdet er bra for meg. Nå skal jeg ta meg selv i nakken og få gjennomført dette.
Startvekt 09.07.09: 109.2 kilo
Laveste vekt høst 09: 94,9 kilo
Oppstart 15.02.10: 101,9 kilo
Vekt i dag: 99,9 kilo
Hva om mekanikeren og ernæringsfysiologen bytta jobb?
Dette er hentet fra en side som heter Fat Head. HER er link til innlegget som er vist under.
What If Mechanics And Nutritionists Switched Jobs?
Posted by Tom Naughton in Bad ScienceIF MECHANICS BECAME NUTRITIONISTS
“Welcome to Joe’s Nutrition. What can we do for you today?”
“Well, my doctor wanted me to talk to you about my diet. He says I’m eating too much. I know he’s probably right, and I keep trying to cut back, but then I get so hungry –”
“So you’re needing more fuel than you used to?”
“Well, I don’t think I really need it. I just don’t seem to have any willpower.”
“Willpower’s got nothin’ to do with it, pal. If you’re burning too much fuel, then something’s wrong with the system, you see? Something’s messing up the works.”
“Uh … I hadn’t really thought of it that way.”
“Could be an endocrine imbalance, maybe something wrong with the blood sugar regulator, not enough oil … all kinds of things. So let’s start simple. What kind of fuel are you using?”
“Only the best. Whole grain cereals, potatoes, wheat bread, lots of fruit –”
“Wo, wo, wo. So you’re stuffing the tank full of sugar?”
“No, of course not! Whole grain cereals, potatoes-”
“Same fuel, different name. It all turns to sugar in the tank, buddy. You got any idea what all that sugar does to the rest of the system? You’re working the blood sugar regulator to death. Half of what you’re eating is probably going straight into the ol’ storage tanks. No wonder you’re eating so much.”
“But … uh … they always told me –”
“Forget what they told you. They don’t know jack. You want clean combustion in the engine, stop putting sugar in the tank. Your engine needs oil, and I don’t mean the cheap synthetic stuff, either. I’m talking about real butter, olive oil, and lots of good quality saturated fat.”
“Saturated fat?! But that will just gum up the engine!”
“You know who started that rumor? The people who make the synthetic crap, that’s who. Trust me, you switch to the good stuff, you’ll feel better than you have in years.”
“Wow, that’s a relief. So I don’t need any expensive repairs, or –”
“I’ll be happy to do all kinds of expensive repairs if you decide to ignore my advice.”
IF NUTRITIONISTS BECAME MECHANICS
“Howdy, welcome to Kelly Brownell Auto Repair. Can I help you?”
“Yeah, something’s not right with my car. It’s sluggish and it’s burning way more gas than it used to. Can you maybe take a look under the hood, or run some kind of test, or–?”
“You say she’s burning too much gas?”
“Definitely. I have to fill up like twice a week now, and I don’t even drive that much anymore.”
“Well, there’s your problem.”
“Huh?”
“You’re putting too much gas in it.”
“Uh … I’m not sure I’m following you here.”
“Well, it’s simple. She’s burning too much gas. So stop putting so much gas in the gas tank. You see?”
“Well, uh … don’t you think maybe something’s wrong with the engine, or the fuel system, or maybe there’s a leak, or–”
“No offense, buddy, but you’re talking to a professional here. I see this all the time. People come in with cars that are sluggish, and every darned one of them is filling up the tank all the time. Doesn’t take a rocket scientist to put two and two together. If she’s burning too much gas, stop filling her up all the time. Then she can’t use too much gas. Like I said, it’s simple.”
“Okay. Right.”
“And if she’s still sluggish, you need to get her out on the highway a few times a week and run her at a high speed for an hour or so.”
“Well … that kind of seems like it might just make the car use more gas.”
“No, no, no, you’re missing the whole idea here. Give her less gas, but drive her around a lot more. That’s how you get your mileage up. Less gas, more miles, that means more miles per gallon. You understand the math?”
“Uh …”
“Look, it’s not hard. Lucky for you, the gas stations around here are required by law to show you exactly how many gallons you’re putting in the tank. So let’s say you normally put in fifteen gallons. Just watch that meter real close, and then stop when you’ve put in, say, ten gallons. Then drive her around a lot more. Problem solved.”
“Uh, yeah, sure. Thanks.”
“And if that doesn’t work, come back next week. I’ll be happy to give you the same advice again.”
mandag 1. mars 2010
Hos ernæringsfysiologen
I dag har jeg hatt time hos ernæringsfysiolog på det lokale sykehuset. Vet ikke helt hvorfor jeg ble søkt hit, tror det var i vinter da jeg var hos legen min. I et desperat skrik om hjelp til å gå ned i vekt så sa jeg at "jeg prøver alt!", og dermed sendte hun henvisning til ernæringsfysiolog.
For de av dere som har fulgt meg tidligere så vet dere at jeg har slitt litt med å bestemme meg for om jeg skulle velge et lavkarbo kosthold eller et lavfett og lavkalori kosthold. Denne dvelinga gjorde sitt til at jeg ubevisst da ble å velge jatakk til både fett, sukker, salt og alt annet som ikke er godt for meg! Jeg endte jo opp med å bestemme meg for å satse på et lavkarbo kosthold, en slags egenkomponert variant og ikke Ketolysekuren, Atkins, Skalderman eller Fedon.
Vel, jeg må si jeg var veldig spent på hva ernæringsfysiologen mente om lavkarbo kosthold. Lavkarbo er jo ikke omfavna av helsevesenet riktig ennå, selv om det er flere og flere som snakker varmt om alle fordelene. Men joda, ernæringsdama sa at lavkarbo var veldig fornuftig for meg som sliter med insulinresistens og PCOS, så det anbefalte hun meg på det varmeste å fortsette med. Så flott, tenkte jeg. Da kan det jo hende hun har noe fornuftige ting å bidra med. Vel, i neste øyeblikk spurte hun meg hva jeg spiste til de ulike måltidene, og da sprakk bobla. Egg og bacon til frokost anbefalte hun ikke, for bacon var alt for fett og da av det usunne fettet. Nehei-vel? I neste åndedrag forteller hun at det er fornuftig å kutte ut pasta, ris, poteter, mel og sukker.
Jeg må innrømme at jeg ble litt småforvirra. Slik jeg forstod det så mente hun at det var fornuftig for meg å kutte ned på karbohydrater, men jeg skulle i tillegg være svært forsiktig med fett. Men et av grunnprinsippene i lavkarbo kosthold er jo at man skal ha NOK fett. Hun anbefalte grønsaker, havregryn, fisk, lyst kjøtt, knekkebrød og magerost. Ja, det hele hørtes jo egentlig ganske fornuftig ut. Hvis jeg spiser disse tingene så blir jeg jo sikkert både sunn og slankere, tenkte jeg, mens jeg samtidig lurte på om jeg skulle forandre kostholdet mitt igjen.
Ikke før etter at jeg var gått derfra skjønte jeg hva som hadde skjedd; På nytt var jeg kasta ut i vrimmelen av alle "gode råd" som finnes rundt omkring for oss som vil gå ned i vekt. Den ene sier en ting og den andre sier noe annet... ja også kommer det en tredjepart og sier noe helt annet igjen. Det er jo ikke rart man blir forvirra, for hva skal man tro på? Skulle jeg på nytt forsøke en ny type kosthold, legge om vanene mine igjen? Jeg synes egentlig ikke det er noe rart at jeg faller tilbake til gamle synder gang på gang.... det er iallefall et kosthold som jeg er kjent med og er vant til.
Jeg skal ikke skremme dere bort fra å oppsøke ernæringsfysiolog. Det kan helt sikkert være veldig hjelpsomt for mange. De er jo dyktige i det de driver på med, og har utdanning og kunnskaper om mat og helse. Jeg fikk faktisk et tips eller to fra henne som jeg har planlagt å forsøke. Poenget mitt er nok at det er så utrolig mange FORSKJELLIGE meninger og synspunkter på hvordan man skal spise og leve for å gå ned i vekt at man kan jo bli ganske forvirra. Jeg skal forsøke å ikke la meg frustrere av slike ting, men velge en måte som forhåpentligvis vil passe for meg.
Opplever du å få ulike og kolliderende råd og synspunkter på hva som er sunt og usunt?
Har du vært hos ernæringsfysiolog, og hjalp det for deg?
For de av dere som har fulgt meg tidligere så vet dere at jeg har slitt litt med å bestemme meg for om jeg skulle velge et lavkarbo kosthold eller et lavfett og lavkalori kosthold. Denne dvelinga gjorde sitt til at jeg ubevisst da ble å velge jatakk til både fett, sukker, salt og alt annet som ikke er godt for meg! Jeg endte jo opp med å bestemme meg for å satse på et lavkarbo kosthold, en slags egenkomponert variant og ikke Ketolysekuren, Atkins, Skalderman eller Fedon.
Vel, jeg må si jeg var veldig spent på hva ernæringsfysiologen mente om lavkarbo kosthold. Lavkarbo er jo ikke omfavna av helsevesenet riktig ennå, selv om det er flere og flere som snakker varmt om alle fordelene. Men joda, ernæringsdama sa at lavkarbo var veldig fornuftig for meg som sliter med insulinresistens og PCOS, så det anbefalte hun meg på det varmeste å fortsette med. Så flott, tenkte jeg. Da kan det jo hende hun har noe fornuftige ting å bidra med. Vel, i neste øyeblikk spurte hun meg hva jeg spiste til de ulike måltidene, og da sprakk bobla. Egg og bacon til frokost anbefalte hun ikke, for bacon var alt for fett og da av det usunne fettet. Nehei-vel? I neste åndedrag forteller hun at det er fornuftig å kutte ut pasta, ris, poteter, mel og sukker.
Jeg må innrømme at jeg ble litt småforvirra. Slik jeg forstod det så mente hun at det var fornuftig for meg å kutte ned på karbohydrater, men jeg skulle i tillegg være svært forsiktig med fett. Men et av grunnprinsippene i lavkarbo kosthold er jo at man skal ha NOK fett. Hun anbefalte grønsaker, havregryn, fisk, lyst kjøtt, knekkebrød og magerost. Ja, det hele hørtes jo egentlig ganske fornuftig ut. Hvis jeg spiser disse tingene så blir jeg jo sikkert både sunn og slankere, tenkte jeg, mens jeg samtidig lurte på om jeg skulle forandre kostholdet mitt igjen.
Ikke før etter at jeg var gått derfra skjønte jeg hva som hadde skjedd; På nytt var jeg kasta ut i vrimmelen av alle "gode råd" som finnes rundt omkring for oss som vil gå ned i vekt. Den ene sier en ting og den andre sier noe annet... ja også kommer det en tredjepart og sier noe helt annet igjen. Det er jo ikke rart man blir forvirra, for hva skal man tro på? Skulle jeg på nytt forsøke en ny type kosthold, legge om vanene mine igjen? Jeg synes egentlig ikke det er noe rart at jeg faller tilbake til gamle synder gang på gang.... det er iallefall et kosthold som jeg er kjent med og er vant til.
Jeg skal ikke skremme dere bort fra å oppsøke ernæringsfysiolog. Det kan helt sikkert være veldig hjelpsomt for mange. De er jo dyktige i det de driver på med, og har utdanning og kunnskaper om mat og helse. Jeg fikk faktisk et tips eller to fra henne som jeg har planlagt å forsøke. Poenget mitt er nok at det er så utrolig mange FORSKJELLIGE meninger og synspunkter på hvordan man skal spise og leve for å gå ned i vekt at man kan jo bli ganske forvirra. Jeg skal forsøke å ikke la meg frustrere av slike ting, men velge en måte som forhåpentligvis vil passe for meg.
Opplever du å få ulike og kolliderende råd og synspunkter på hva som er sunt og usunt?
Har du vært hos ernæringsfysiolog, og hjalp det for deg?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
LinkWithin
