Etter å ha vært på slankefarm i bare 2 dager har jeg skjønt noe viktig...... JEG ER SÅ HELDIG!
Det er mennesker her i alle størrelser, fra de som nesten ikke ser overvektig ut i det hele tatt til de som bærer på over 200 kilo. Mine 101 kilo blir bare barnemat i forhold til hva andre sliter med. Plutselig slo tanken meg...... jeg er så vanvittig heldig! Jeg liker den sunne maten som blir servert her, det er ingen stor omveltning for meg i matveien. Jeg klarer å bevege meg ganske greit. Selv om jeg ikke kan springe, så klarer jeg å holde et godt tempo når jeg går. Noen av de andre her gruer seg til å ta fatt på den første bakken, andre snakker om at de ikke vet om de klarer sykkeltesten engang (da skal man sykle i 6 minutter).
Tenk så store hindre enkelte må kjempe med! Jeg er full av beundring for disse menneskene som bærer på 3 og 4 ganger sin normalvekt.... at de tar fatt i situasjonen og presser kroppen sin til å gå, sykle, løfte vekter og tøye. Tenk hvis du fikk beskjed om å gå lange turer, og det virket som et uoverkommelig hinder å gå 100 meter? Man kan kanskje sammenligne det med at en normalvektig person skulle trene seg opp på kort tid til å delta i OL i maraton. La oss si at i tillegg så hata du å løpe? Det er er høyt hinder å komme over!
Jeg liker faktisk å trene. Liker å kjenne at kroppen min beveger seg og får brukt seg. Nyter naturen og omgivelsene rundt meg. I tillegg har jeg hatt noen kjempeflotte jenter jeg har gått tur sammen med. Vi har funnet mange felles tanker, følelser og skjebner. Flirt og tøysa. Jeg er så heldig at dette ikke føles som uoverkommelige hinder for meg. Jeg er så heldig at jeg ikke har den ekstra kampen å kjempe.
Kanskje jeg er så heldig at jeg denne gangen vil klare det?
Her gikk vi tur i dag. Sola titta nesten frem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar