Mandager er ikke gode dager, synes jeg. Det er alltid tungt å slå om til hverdagen etter helg og fri. Mandager på slankefarm er ikke noe bedre enn mandager andre steder, det er sikkert!
Dagen starta med at jeg våkna klokken 6 (håper ikke dette blir en stygg uvane). Jeg kneip øynene igjen og nekta å stå opp før klokka ringte klokken 7. Det får være måte på hvor tidlig dagen skal starte! Jeg som er B-menneske og allting! Ved frokostbordet hørtes en svak murring av misnøye blant flere, det var dårlig stelt med pålegg og det lille som var ble det raskt fritt for. Jeg derimot storkosa meg med cottage cheese, bringebær, skogsbær og hakkede mandler. De andre fikk sitte med den tørre brødskiva med lettost og hamburgerrygg for min del.
Programmet for dagen var ganske tettpakka. Det startet med en time undervisning om diabetes. Nå er ikke det noe revolusjonerende nytt for meg, men jeg satt der allikevel og fulgte med. Undret meg over enkelte såkalte voksne mennesker som oppførte seg som oppmerksomhetssyke drittunger. Her snakket de i munnen på hverandre, sjabba med sidemannen, ropte beskjeder til en person i andre enden av lokalet, eller slengte ut "hysteriske" kommentarer i tide og utide... alt men foreleseren forsøkte å komme gjennom det hun skulle si. Det var ganske forstyrrende. Det som ergra meg mest, var egentlig ikke de som forstyrra, men heller de som absolutt skulle fortelle alle de andre om sine private erfaringer og dele livshistorien sin midt opp i alt dette. Jeg er ikke interessert i å høre et lengre foredrag om tanta til venninna til søstra som hadde fått diabetes, eller hvordan magen til vedkommende hadde reagert etter for mye kunstig søtningsstoff. Det interesserer meg også midt der ryggen slutter at ei dame på minst 130 kilo sitter og skryter over hvor sunt hun spiser og hvorfor går hun ikke ned i vekt. Det jeg IHVERTFALL ikke vil vite er hvor mange forskjellige diagnoser hver enkelt har, uansett om det er snakk om MS, leddgikt, øreverk, magekatarr eller angst.
Heldigvis varte seansen bare en time, og jeg slapp endelig ut i frisk luft. HURRA! Turen gikk til en plass som kalles "Olavs plass" Turen varte i 2 timer. Her er noen bilder fra dagen i dag.
Vannet ved "Paulines plass"
På "Paulines plass" kan man låne en båt og ro litt på vannet. Det vil jeg prøve!
Slike stier har jeg blitt vant til å gå på. Litt uvant ennå med skog overalt.
DIGER maurtue! Jeg listet meg stilt forbi.
"Olavs plass" Jeg hadde for en gangs skyld husket å ta med meg turkortet slik at jeg fikk klippet et klipp til.
Etter turen var det tid for lunsj. Det var god mat igjen; bønnegryte med karbonadedeig. Da lunsjen var fortært var jeg litt sliten og hadde lyst til å slappe litt av, men den gang ei. Vi skulle ha mer undervisning, denne gangen i noe de kalte for "matsti" Prinsippet er at man skal lære seg hva man trenger av kalorier, fett, karbohydrater og proteiner. Hvordan lese matvare-etiketter og varedeklarasjoner. Dette er jo noe jeg virkelig har gjort mye av i sommer med lavkarbo kosthold! Følte meg som rene eksperten! Dessverre var de samme skravlefolkene på plass og forstyrra undervisninga igjen. Hadde jeg vært læreren så hadde jeg blitt så irritert at jeg hadde slamra ei tykk bok i bordet og bedt om at de roa seg ned! Tror jeg kommer til å bli kalt "Kjipe-Beate" her snart, for gjentar dette seg neste gang vi har forelesning så kommer jeg til å be de knipe igjen kjeften!
Klokken halv fire var de fleste blitt utålmodige og utsulta etter å ha lest om ulike matvarer i 2,5 timer, så vi hasta oss ned til middag. Der sto vi i kø og venta spent på hva som ble dagens middagsrett. Det så ut som karbonader og forventningene steg. Da jeg kom nærmere oppdaga jeg at det var "linsekarbonader", altså karbonader laget av linser og grønnsaker, ikke noe kjøtt der i gården. De smakte ikke noe særlig godt. Hvis noen har smakt kokte linser uten noen tilsetninger av krydder eller salt så kanskje dere skjønner hvordan det smakte. Ei venninne her sammenligna det med kattemat, så heretter blir de referert til som "kattekarbonadene". Magen likte det heller ikke, så resten av kvelden har vært en ubehagelig affære for min stakkars mage.
Det var mange som var skuffa over den middagen, flere begynte å fabulere om annen mat og det ble snakket om både pizza, pølser, kjøttkaker, potetgull og sjokolade. Kanskje ikke så rart, eller? Hvis en tørrlagt alkoholiker tilbringer flere timer med å se på bilder og snakke om øl, dram og annet snacks, for så å få servert en gammel, lunken clausthaler, ja da kan vel den mest stanhaftige få seg en knekk, eller?
Etter middagen ble jeg med 2 venninner til Dokka. Det var en koselig plass hvor vi ble tatt veldig godt imot! Bare se her hva som ventet oss.... Gratis kaker! Og hvem sier vel nei takk til gratis kaker?
Joda, vi klarte å stå imot. Vi koste oss heller med litt shopping og litt musikk.
Gruppa som spilte het Sogns, tror de har vært med på et eller anna talentshow på NRK en gang. Ikke helt min musikksmak, men hyggelig var det.
Etter en koselig tur med to suverene og morsomme jenter, så fant jeg ut at mandager ikke er så verst allikevel!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar