Speedy

Skrevet 05.09.2009

Jeg har fått rykte på meg for å gå raskt. "Spurteren Beate" blir jeg kalt av min spøkefulle bordkavaler på gruppa. "Du går jo fletta av oss alle" sier han videre, og de andre nikker og er enige.

Det er deilig å ha litt tempo når jeg går, synes jeg. Føler liksom ikke at jeg har fått trent hvis jeg bare "rusler" i samme tempo som de andre. Da er det mye bedre å trøkke på og gi full gass slik at jeg kjenner at jeg blir varm i kroppen og etterhvert sliten. Jeg gir også full gass på alle de andre treningsøktene, både med vekter og i bassenget. Pusher meg, og fryder meg over alt jeg klarer og alt kroppen min får til.

I dag hadde vi trening med vekter etter frokost, og tur før middag. Jeg var 15 minutter før vekttreninga begynte og varmet opp med tredemølle. Selve treningen ga jeg gass og tok skikkelig i. Kjente at kroppen min fungerte og frydet meg over det. Da vi gikk tur så ble vi kjørt ca 4 km til Os, og gikk tur på en grusvei der. Jeg bestemte meg for å gå hovedveien helt hjem istedenfor å bli kjørt. De andre ristet på hodet, kalte meg "Speedy" og kjørte hjem. Jeg storkosa meg med å gå i raskt tempo.

Okeida, så har jeg en tendens til å overdrive litt. Men det ER deilig å kjenne at kroppen lever, og jeg fryder meg over alt kroppen min klarer å gjøre! I morgen planlegger jeg å bestige "Himalaya" (som de kaller en fjelltopp her).