Siste innspurt og kriseplan ved tilbakefall

Tiden flyr, og nå er det bare 2 dager igjen til jeg reiser hjemover. Jeg har hatt et fint opphold her på Tonsåsen i disse to ukene, til tross for at jeg har vært forkjølet og uggen i halsen nesten hele tiden. Jeg er ikke i like god form som sist jeg var her, men så har jeg også tatt det litt mer med ro og ikke flydd over alle fjell her. Kroppen har forøvrig sagt ifra at den ikke er i form nå med forkjølelsen, og da er det bare å lytte til den. Vel, det har jo blitt trening 2 ganger om dagen, så det er jo ikke direkte slaraffenliv heller.

Nå gleder jeg meg enormt til å komme hjem og holde rundt mannen min igjen. Det har nesten vært verre den her gangen å være borte i 2 uker, enn sist da jeg var borte i 4 uker. Høres litt rart ut, men det er vel hva man innstiller seg på, tenker jeg. Det er ikke til å komme unna at det å være her over lengre tid er flott, men også vanskelig til tider. Det er ikke som å være på ferie i 2 uker, men ganske hard jobbing både fysisk og psykisk.

Men jobbinga er langt fra over. Det er når jeg kommer hjem at jeg skal innarbeide nye vaner og rutiner, legge om livsstilen og få dette til å fungere på egenhånd. Det fungerte ikke sist jeg kom hjem fra Tonsåsen, så nå har jeg brukt tiden til å tenke igjennom hva jeg skal gjøre denne gangen, slik at jeg klarer det. En ting som har slått meg mens jeg har vært her er at mange av de som var på Tonsåsen i fjor sammen med meg hadde sin "smell" og falt av lasset på samme tid som meg. Det skjedde ca 3-4 måneder etter hjemkomst.

Jeg har fundert litt over dette, og jeg tror at dette er tilbakefall som mange vil oppleve. Ganske sikkert vil jeg også om ca 3 måneder falle ned i ei grop, og det blir sikkert ikke lett å hanke seg inn igjen. Derfor har jeg bestemt meg for å lage min egen kriseplan ved tilbakefall.

Idèen kom til meg da jeg gikk tur i dag og jeg snakket med ei som også hadde opplevd å gå opp i vekt igjen etter siste opphold, og også hun hadde sin smell etter jul. Da fant jeg ut at det må jo gå an å forebygge dette, eller ihvertfall begrense skadeomfanget. Da jeg jobbet i psykiatrien var jeg ofte med på å lage en kriseplan for pasientene. Det gikk ut på at vi sammen fant ut hvilke tegn vi kunne se på at ting gikk dårligere, og hva tiltakene skulle være for å skaffe raskest mulig hjelp og støtte.

Ja, så nå skal jeg jobbe med kriseplanen min! Jeg tenkte den skulle inneholde disse tingene:

1. Hva har gått galt tidligere?
2. Hva er tegnene på at jeg begynner å falle ut og er på tur til å havne i gammelt mønster igjen?
3. Hva skal jeg gjøre straks jeg merker dette?
4. Hva kan motivere meg til å fortsette den sunne livsstilen

Kanskje jeg skal skrive noen oppmuntrende ord til meg selv, noen råd og tips, som jeg kan ta frem når det begynner å røyne på med motivasjonen? 

Kanskje du også har lyst til å skrive ned din kriseplan?