Å styre med en kræsja bil..

Jeg har nettopp lest igjennom blogginnleggene fra siste opphold på Tonsåsen. Det var litt morsomt å se hva jeg opplevde da, og hvilke tanker og følelser jeg hadde. Denne gangen har jeg ikke blogget like mye, men tankene har fortsatt surret. Sist var jo ALT nytt, mens denne gangen er det jo mange ting som er kjent.

En stor forskjell er nok innstillingen min. Jeg er litt mer avslappa nå enn sist jeg var her. Forrige gang sprang jeg opp alle bakkene, tok kjempelange gåturer, og pressa meg maks. Denne gangen har jeg stort sett trent 2 ganger om dagen, og får ikke dårlig samvittighet av å ta livet og treninga litt mer med ro. Jeg har ikke mindre motivasjon for å greie en livsstilsendring, men jeg forsøker å finne en slags ballanse mellom "full guffe" og "couch-potatoe".

Jeg har nemlig innsett at jeg må finne ballansen, jeg kan ikke være helt ekstrem i vektreduksjonsprosessen min. For da går det galt! Det gikk jo galt sist jeg kom hjem fra Tonsåsen, og det har gått galt alle de andre gangene jeg har forsøkt å gå ned i vekt. Noe må jeg gjøre annerledes denne gangen, for den oppskrifta jeg har fulgt har ikke fungert.

Nå føler jeg at troen på at jeg skal lykkes har kommet tilbake, og den er faktisk sterkere enn noen gang før. For jeg vet nå at jeg trenger ikke å leve "perfekt" hver dag. Jeg må ikke bare spise sunt hver dag, det går an å unne seg noe ekstra av og til. Jeg må finne en måte å leve på som gjør at vekta går ned og jeg får det bedre med meg selv. Jeg må finne ballansen som ikke har vært der tidligere.

Samtidig innser jeg at jeg aldri kan slippe roret helt. Man kan sammenligne det med å kjøre bil. En bil med ballanserte dekk er lett å holde på veien. Det krever ingen store anstrengelser å kjøre, og rattet kan man holde rett. Kanskje man til og med kan holde ei hånd på rattet av og til, kanskje lytte til musikk og snakke med de andre i bilen. Vel, jeg kjører en bil som har vært kræsja mange ganger. Styringa har blitt så skjev at det kreves store anstrengelser å holde bilen på veien. Slipper jeg rattet bare et lite sekund så dreier bilen rett i grøfta, den klarer ikke å kjøre rett frem av seg selv. Så det jeg må gjøre er nok å holde styringa og holde godt fast helt til jeg får reparert bilen. .... og kanskje blir den aldri helt som ny..... men hvis valget er å sitte i grøfta med en knust bil, så må jeg jo bare passe på!