Fortsatt fedmeprovokasjoner

Jeg fikk en kommentar på innlegget mitt om fedmeprovokasjoner (der jeg ikke kan la være å kommentere Kari Jaquessons utspill om at feite kan takke seg selv) som jeg fikk lyst til å svare på også her i et eget blogginnlegg. For kommentaren fikk meg til å tenke at jeg kanskje ikke hadde vært presis nok i mitt forrige innlegg.

Her er kommentaren jeg fikk:

Det blir jo feil å snu det på hodet og bruke de samme argumentene mot de med anoreksia. Sånn jeg forstod innlegget til KJ snakket hun ikke om de med sykdommer og faktiske grunner, men de som har masse unnskyldninger og rett og slett er late. Samt at samfunnet har forandret seg, mens inntaket har forblitt det samme.
Hvertfall syns jeg selv det er forskjell på anoreksi og det å "unne" seg noe hele tiden eller rett og slett ikke gidde å prøve å forbedre egen helse. Jeg vet jo veldig godt selv hvor enkelt det er å velge den komfortable vei hele tiden istedet for det som kanskje krever mer innsats, eller smaker litt kjedeligere.

Jeg er også enig i at man kan ikke bestemme at et bestemt utseende er "det rette", men man kan vel enes om at det som er BEST for kroppen er å være noe i midten, hverken for stor eller for liten og med sjanser for sykdommer? :-)
Det er en spennende debatt, men veldig fort gjort at man blir sittende i hver sin slags leir og kaste dårlige argumenter på hverandre. 

Her er svaret mitt:

Det å snu det på hodet angående anoreksia var ment som en illustrasjon på hvor dumt det blir å si at den eneste årsaken til at du er tykk er at du har spist for mye. For alle skjønner jo at grunnen til at man får anoreksia er at det er en psykisk lidelse, altså spiseforstyrrelse, ikke det at man spiser for lite og burde "skjerpe seg". Men overvekt er oftere enn mange tror et resultat av psykiske lidelser eller spiseforstyrrelser, og jeg vil ikke at man skal glemme det! Derfor snudde jeg det på hodet for å illustrere poenget.

Du sier at KJ ikke snakket om de med faktiske sykdommer, men om de som var late. Vel, jeg tror ikke man skal dømme andre og kalle de late (underforstått at det er din egen skyld at du er overvektig). Jeg har møtt mange mennesker som er alt fra litt overvektige til å være så store at de nesten ikke klarer å gå. Det jeg ser er at de har ikke bare satt seg på ræva og bestemt seg for å bli tykke. (For hvem i all verden vil det?) Det ligger som en HOVEDREGEL andre årsaker bak en slik overvekt. F.eks veldig mange som jeg møter her på Tonsåsen sliter og har slitt med psykiske lidelser, overgrep i barndommen, lavt selvbilde, mishandling ++. En måte å takle disse enorme påkjenningene har vært å døyve dette med mat. Det er ikke dermed sagt at det er RETT. Selvfølgelig er det både helseskadelig og bærer helt galt avsted. Men det samme kan man si om mennesker som blir avhengige av alkohol, piller, eller andre rusmidler.

Jeg reagerer forsåvidt ikke på at KJ har sagt at man må trene og spise sunt, og at det er viktig å forebygge overvekt. Det er jeg helt enig i. Det jeg reagerer på er holdningen vi med overvekt blir møtt med: "Det er kun din egen latskap som har skyld i at du er FEIT, så SKJERP DEG". Ville du ha sagt det samme til en anorektiker, eller en rusavhengig? I don`t think so.