Just do it!

Skrevet 23.09.2008

Alle som har lest bloggen min en stund vet at jeg flere ganger har hatt gode forsetter om å starte et nytt og bedre liv.... med trening, vektreduksjon osv. Jeg har gjort det igjen!

Denne gangen har jeg starta med å gå turer. Jeg går ca en time på morgenen før frokost og før hjernen min klarer å protestere. Det har fungert kjempefint. Jeg har gått turer nesten hver morgen i snart 4 uker. I forrige uke var jeg syk så da ble det bare 3 dager med tur, men ellers har jeg gått mellom 5 og 6 dager i uka. Det er skikkelig godt å gå nå, og jeg forsøker å ta i og finne flere oppoverbakker slik at jeg virkelig kjenner at jeg har gått.

For et par uker siden dristet jeg meg til å gå til Tyven. For de som ikke er lokalkjent, så er det ei mast på et ganske høyt fjell. Det tok 2 timer å gå til Tyven og det var en kjempefin tur. Ikke minst at jeg klarte det! Det er bare de sprekeste trimmerene som går dit, og selv om det langt ifra er en umulig oppgave, så var det en stor seier for meg. Været var jo også nydelig, med sol og varmt i været. Jeg storkosa meg! Når jeg holdt undervisning om motivasjon uka etter så fortalte jeg historien om min tur til Tyven.

Tidligere når jeg har satt meg et mål om å begynne å trene eller gå turer, så har det ikke vart så veldig lenge før det har blitt ganske slapt igjen. Denne gangen har det vært annerledes. Jeg vet ikke hva som gjør at det har blitt annerledes. Kanskje har det noe med at jeg har flyttet hjem igjen og har det bedre ellers, og dermed blir det lettere å gå turer også. Eller kanskje det at jeg går turer på morgenen hjelper på, da slipper jeg å gå hele dagen og tenke på om jeg skal gjøre det eller ikke. Jeg rekker ikke å tenke så mye i det hele tatt, jeg bare står opp og tar på meg klærne og går. "Just do it" som det heter på Nike-språk. Jeg når hverken å grue meg eller argumentere med meg selv om jeg skal gå eller ikke. Kanskje henger det sammen med at jeg har flere områder jeg kan gå i og det er flere spennende ting å se. Jeg liker veldig godt å gå rundt å se på ulike hus i forskjellige områder av byen, eller se på en fantastisk utsikt.

Uansett hva det er som gjør at det er mye lettere å motivere meg til å gå turer nå, så fungerer det og jeg er kjempeglad. Jeg gruer meg aldri til å gå tur, tvert imot så gleder jeg meg. Får jeg ikke gått turer på noen dager, slik som i forrige uke da jeg var syk, så blir jeg litt grinete og rastløs. Jeg trenger faktisk å gå tur. I tillegg merker jeg stor forskjell på humøret mitt. Jeg er mye gladere og piggere, og ting er generelt mye lettere.

Jeg forsøker å la være å tenke på om jeg går ned i vekt eller ikke. Det å fokusere på vektnedgang er en sikker fiasko for meg, det er innprentet i ryggmargen min at slanking er lik kaos og at det lykkes jeg aldri med. Jeg har veid meg.... og jeg har gått ned et par kilo... tenker noen ganger at jeg skulle ha gått ned noen flere kilo på denne tiden, og at jeg langt ifra er flink med det jeg spiser... men så tar fornuften meg og sier at jeg ikke må ødelegge en god ting med å lesse på med alt for mye. Jeg må ta en ting av gangen og jeg er godt igang.

I dag gikk jeg tur i plaskregn. Det var deilig! Jeg ble sliten og svett, men kjente at kroppen min fungerte. De gode endorfinene fløt rundt i blodet mitt og gjorde meg glad og lett. Det er den beste følelsen i verden. Jeg tror det er den følelsen som får meg ut døra!