Kampen mot kiloene

Skrevet 23.02.2010

Etter 8 dager på lavkarbo kosthold har jeg rast ned 4,5 kilo i vekt! Det kjennes veldig godt ut, og endelig føler jeg at jeg er på rett spor. Det var ikke noe gøy å oppleve at vektnåla stoppet på 101,9 kilo forrige søndag, det er hele 6 kilo mer enn i fjor høst da jeg kom hjem fra Tonsåsen. I dag viste vekta 97,4 kilo. Nå er jeg nesten tilbake til der jeg var i høst.

Det beste er egentlig ikke vektnedgangen, selv om jeg også er fornøyd med det. Nei, det aller beste er at jeg kjenner inni meg at jeg ikke stresser med dette. Jeg har alltid stresset med vektreduksjon. Det er alt eller ingenting for meg, og selvfølgelig bærer det galt avsted hver gang. Jeg går ned i vekt men klarer ikke å holde ut i lengden rett og slett fordi jeg har lagt meg til vaner eller til et tempo som ikke er til å leve med.

Denne gangen føler jeg meg rolig. Jeg tar en dag av gangen og tenker kun på de gode tingene jeg skal spise. Jeg fokuserer ikke på alt jeg ikke kan spise. I tillegg har jeg som mål å gå tur en gang om dagen, men det er ingen krise hvis jeg ikke klarer det hver dag. Jeg har heller ingen mål om at det må være en times gåtur, neida. Her gjelder det bare at jeg skal komme meg ut døra, så om jeg går en halv time eller en time spiller ingen rolle.

Jeg vet ikke ennå om jeg har klart å snu om på hodet mitt, men jeg håper det. Jeg har sluttet å se på tullete tvprogram som handler om tynne eksperter som forteller tykke mennesker hvordan de skal spise, også får vi se etter 8 uker hvor flott alt har blitt. Disse programmene er sikkert ment til å inspirere oss andre tjukkinger til å starte med vektreduksjon, men jeg synes fokuset blir helt feil. Der handler det kun om antall kilo, ikke om man klarer å leve på den dietten og hvor hardt det kan være. Derimot har jeg latt meg inspirere av ei dame som heter Ruby. Det går en serie om henne hver onsdag, og vi følger hennes kamp med kiloene. HER er en link til FEM sine hjemmesider om denne serien.

Først og fremst tror jeg at min kamp med overvekten har handlet om andre ting enn mat. Jeg tror det har handlet om innestengte følelser, dårlige opplevelser i oppveksten, dårlige vaner og et skrudd hode etter mange år med slanking. I prosessen min med å gå ned i vekt har jeg opplevd mange nederlag, men jeg er fast bestemt på å ikke gi meg. Til syvende og sist mener jeg det handler om å akseptere seg selv og sin egen kropp uansett hvilken størrelse man er. I det kroppsfikserte samfunnet vi lever i nå så ligger kanskje den største utfordringen der.