Reality-slankefarm

Skrevet 15.09.2009

Jeg regner med at de fleste har sett en eller annen realityserie der mennesker blir sperret inne i et hus ("Big Brother"), forlatt på ei øde øy ("Robinson"), stuet inn på et luksushotell ("Paradise Hotel") eller fraktet rundt i landet og utfordret seg selv og hverandre i ekstremsport ("71 grader nord").

Her på "slankefarmen" føles det mange ganger som om jeg er med i en realityserie. Det verste av alt er at jeg kjenner igjen mange av mekanismene som inntreffer i de ulike realityseriene. Først har du "Bli kjent fasen" som inntreffer første uka, der alle er veldig sosiale, det flires masse og man forsøker å vise seg fra sin beste side (eller verste side, alt ettersom hvem du spør). Da er det mange inntrykk, og man forsøker å finne sin "plass" i systemet, samtidig som man orienterer seg i forhold til hva som forventes av deg osv. De fleste stiller opp på fellesaktivitetene, selv om noen forsøker å teste ut hvor grensene går.

Etterhvert begynner alianser å opptre. Det dannes klikker som holder sammen og binder seg tettere til hverandre. Her har du "røykegjengen", "strikkegjengen" og "bråkegjenget". I denne fasen oppstår det også flotte, varige vennskap, og noen finner kjærligheten her på slankefarmen. Det er morsomt å se hvem som "finner" hverandre. Noen skjønte jeg umiddelbart ville bli venner, mens andre er litt mer usannsynlig. Det første kjæresteparet fikk vi her etter bare 3 dager! I denne fasen blir de som ikke passer inn luket ut. Det kan bli store diskusjoner og lange samtaler om at en person våget å ha på seg singlet uten bh til treninga, slik at alle var vitne til at de halvfulle melsekk-puppene disset ukontrollert rundt omkring. Slikt blir store problemer her inne!

Når bli kjent fasen og aliansefasen er unnagjort, kommer konfliktfasen. Her begynner ting å skje! Dette ser man også i de fleste realityseriene, og det er NÅ de virkelig store seertallene kommer! Vel, reality-slankefarmen er ingen unntak, her kommer det flere konflikter. De fleste er trøtte og slitne etter 3 uker med hardkjør og grønnsaker, og det å være så lenge borte fra familie og verden der ute tar på psykisk. Folk begynner å klage på at maten er ensformig, flere skulker unna treningsøktene og små filleting blåses opp til store konflikter. Irritasjonen tar overhånd, og det hviskes om den ene dama som våget å ta stor middagstallerken til lunsjen, eller om hun som stormet ut av lokalet i sinne på grunn av en bagatell.

Det foregår utskiftninger på reality-slankefarmen også! For ei uke siden reiste ei gruppe, og ble erstattet med 10 nyankomne deltakere. Disse blir sett på med litt skepsis, selv om man forsøker å være greie og vennlige mot de som er ny. Men de hører liksom ikke til her like mye som oss. Vi har vært her fra starten og slitt og strevd, de kom seilende inn lenge etter oss og da må de ikke regne med spesialbehandling! Dessuten hviskes og tiskes det over ei i gruppa som har bemerket seg i negativ retning. Hun har kommet med kommentarer som : "Jeg er på ferie her, for om 3 uker skal jeg slankeopereres. Det får jeg dekket via jobben og jeg slipper å stå i kø og vente". Eller hva med denne: "Jeg gidder ikke å trene, for jeg har ikke troen på at det hjelper".

Nå er det en stund siden sist jeg så en reality-serie, så jeg er spent på hvordan siste uken her på reality-slankefarmen blir. Tilspisses konkurransen seg over hvem som har gått ned flest kilo i vekt, eller hvem som er raskest opp Torabakken? Begynner løsrivelsesfasen, og hva innebærer det? Følg med, kjære lesere! Her kan alt skje!