Umotivert

Skrevet 23.10.2009

Det har vært dårlig med blogging i det siste. Dagene flyr avgårde og skrivegleden er borte vekk. Hverdagen har innhentet meg med stress, krav og en haug med arbeidsoppgaver. Det verste er den dårlige samvittigheten overfor meg selv fordi jeg ikke klarer å følge opp de positive livsendringene jeg så fint startet på under oppholdet på Tonsåsen.

Jeg har slitt litt med å finne ut hvordan jeg skal legge opp kostholdet mitt, har lyst til å fortsette med null sukker og mel, men samtidig har jeg lært på Tonsåsen at jeg ikke skal ha fett men masse kornprodukter, frukt og grønt. Det har istedenfor blitt mange utskeielser med godteri, hurtigmat og annet tull. Det hjelper heller ikke på at jeg er så mye på reise. Hotellmat, kantinemat, kafèmat og restaurantmiddager. Jeg er matlei og uinspirert til å fortsette med et godt og sunt kosthold, tror jeg.

Treninga klarte jeg å følge opp greit de første ukene. Gikk lange turer i raskt tempo og trente yoga 2 ganger i uka. Var også veldig inspirert og hadde masse ekstra energi som jeg planla å ta ut på styrketrening og svømming. De siste 2 ukene har treningsgleden dalt, fra å trene 5-6 ganger i uka så sliter jeg med å trene 3 ganger i uka. Dette lover ikke bra!

Det verste har vært at jeg ikke har klart å la være å røyke! Den siste tiden har jeg røkt omtrent daglig, og det er vanskelig å kutte ut. Det går nogenlunde greit i helgene å ikke røyke, men straks jeg kommer på jobb blir jeg fryktelig røyksugen. En dag på jobben uten røyk er nesten uutholdelig! Det sier kanskje en del om hvordan jeg har det på jobben for tiden. Jeg har store planer om å kutte ut røyken helt. Tror ikke jobben generelt er så bra for helsa mi, kanskje skal jeg vurdere et jobbskifte?

Heldigvis har jeg ikke gått opp i vekt. Vektnåla har stått stille en lang periode, og kanskje er det veldig positivt i forhold til innsatsen jeg har lagt inn. Min drøm hadde vært at jeg kunne hatt en måned eller to etter at jeg kom hjem fra Tonsåsen til å bare fokusere på omlegging av kosthold og trening. Ikke jobbe i det hele tatt. Ja det tror jeg hadde vært idèelt. Dessverre er virkeligheten en helt annen, og det må jeg jo bare leve med.

Jeg har så innmari lyst til å få dette til å fungere! Men jeg sliter! Hele neste uke jeg jeg på reise igjen, men jeg satser på å skrape sammen den lille resten av motivasjonen min og starte på ny frisk om litt over en uke.