Okei, jeg legger meg flat og innrømmer at jeg IKKE har fiksa å leve med et sunt og normalt kosthold. Det tresifra tallet på vekta hylte mot meg i morges; 105,4. Det er 10 kilo opp siden i fjor høst, og bare 4 kilo igjen til jeg er tilbake til startvekt i fjor sommer.
Jeg kan jo ikke holde på sånn! Hverken kroppen min eller hodet mitt har godt av å suse opp og ned i vekt på den måten. Med min insulinresistens så vet jeg jo at jeg ikke tåler å se på karbohydrater før magen min eser ut, allikevel skriker kroppen og hjernen min etter raske karbohydrater, hele tiden.
Nå sier jeg stopp. I dag blir det planlegging og innkjøp, og i morgen starter jeg opp igjen med lavkarbo kosthold. Jeg vet det blir tøft, men jeg MÅ ta vare på kroppen min og ikke utsette den for flere ekstra kilo.
Jepp! Nå har jeg bestemt meg! Detaljert plan kommer ganske snart.
Ønsk meg lykke til :)
lykke til! DU er flink! Dette klarer du :)
SvarSlettLykke til! Jeg heier på deg! :)
SvarSlettVi er nok litt i samme boks tror jeg. Jeg er også nesten tilbake til utgangspunktet. Kjedelig, men sant... Men nå er det full fokus fremover også da!
SvarSlettLykke til! Lavkarbomat er jo kjempedigg, jeg bare elsker det!!!!!!!!!!11
SvarSlettLykke til!!!
SvarSlettDette går bra!
Hei!
SvarSlettLeste om besøket ditt hos ernæringsfysiologen. Det var synd hun gav forvirrende råd. Selv er jeg klinisk ernæringsfysiolog. Lavkarbo kan gjøres feil dersom man spiser for mye protein, da blir det vanskelig, så det er vektig med en stor presentandel fett. Jeg mener vår oppgave i en vanskelig situasjon er å gi råd basert på hva som er gjennomførbart og ikke personlige preferanser. Jeg er medlem av noe som heter kostreform. Jeg ville anbefalt deg å ta kontakt med dem!
Hilsen Tina
Tusen takk alle sammen for støtte og heiarop :) Jeg er fortsatt bestemt på å gjennomføre dette, og har startet dagen med en god omelett.
SvarSlettTina: Takk for koselig kommentar. Jeg har vært innom kostreform-sidene flere ganger og synes det er mye fint og nyttig å lese der. Ja det var dumt med ernæringsfysiologen, men det er faktisk bare ett av mange eksempler på hvordan jeg har blitt møtt i helsevesenet i flere år. Den ene sier en ting og neste sier det motsatte. Jeg mener jo, som sykepleier selv, at man må ta utgangspunkt i den enkelte pasient og spørre først før man gir ut en masse råd som kanskje ikke er aktuelle i det hele tatt.
Lykke til Beatelill :-)
SvarSlettHeier også på deg :-)