Ja nå har jeg møtt gjengen fra i fjor, eller rettere sagt; deler av gjengen. Vi er ca 23 personer her på Tonsåsen som var sammen i fjor. I tillegg er det 25 personer her som jeg aldri har sett før.
De fleste av dere som leser bloggen min vet at jeg har slitt lenge med å gå ned i vekt, og at jeg ikke akkurat har lyktes. Det har vært ned noen kilo, og opp igjen, nytt forsøk med å gå ned i vekt, for så å gå opp igjen. Derfor var jeg litt betenkt med å møte de andre igjen fra i fjor. Jeg så for meg at alle de andre hadde gått ned masse i vekt, og der satt jeg igjen som den eneste feite og mislykka! Men jeg bestemte meg for at jeg virkelig trenger dette oppholdet, så jeg stålsatte meg og dro hit allikevel.
Det viser seg at jeg nok ikke er den eneste som har hatt en tøff kamp med vekta det siste året. Jeg tror nok de fleste av oss som møtes igjen er på nivå med i fjor sånn vektmessig. Noen få av oss har klart det, og det er kjempeflott å se. Samtidig lurer jeg jo på hvorfor vi andre har mislyktes enda en gang, til tross for et flott opphold her i fjor. Det var virkelig en vitamininnsprøytning og en kickstart å være på Tonsåsen i fire uker, så hvorfor har ikke det gitt resultater?
Ja, hvorfor viser statistikker at 95% av de som går ned i vekt mislykkes? Å mislykkes vil ikke bare si at man ikke klarer å gå ned i vekt, men vel så ofte skjer det at man går ned i vekt for så å gå opp igjen. I dag morges hadde vi en time gruppesamtale hvor vi nettopp snakket om dette. Hva er det som skal til for at man skal klare å lykkes med vektreduksjon? Det var mange forslag: etablere gode rutiner, hente fram jernviljen, mer kunnskaper, tettere oppfølging osv.
Det er vel egentlig det store spørsmålet? Hvordan klare å gå ned i vekt og holde vekta nede over tid, uten å falle tilbake til gamle mønstre.
Noen av dere som har forslag?
Hva er din erfaring?
... og bare sånn apropos: Det var godt å ikke være den eneste her som ikke hadde lyktes, jeg er ikke alene om å slite med dette. Men jeg ønsker jo veldig at det skulle ha vært annerledes; at vi alle sammen møttes og hadde klart å etablere en ny og sunnere livsstil.
Hei :)
SvarSlettSå fint å se at du har begynt å blogge igjen :)
Jeg bestemte meg (på ordentlig) for å gå ned i vekt 29. februar i år (har prøvd det sånn halvveis flere ganger tidligere uten hell).
På det tidspunktet så veide jeg 113.5 kg (er 160cm høy), og var ikke særlig fornøyd med tilstanden...
Samme dag så meldte jeg meg inn på Elixia, og begynte opplegget som var som følger. Trene mye, og spise noe sunnere enn jeg hadde gjort tidligere. Ettersom jeg visste at jeg ikke hadde viljestyrke nok til å spise så sundt som jeg burde gjøre, så valgte jeg en mellomting på matsiden og fokuserte mer på treningsbiten.
I løpet av de 3 første månedene så gikk jeg ned over 10 kg.
Etter hvert så kom en flytteprosess inn i bildet, noe som tok bort mye av fokuset, og jeg var da kommet ned under 100kg. Jeg var sikker på at dette kom til å ødelegge fullstendig og at jeg nå kom til å gå opp igjen...
Men, det skjedde ikke...
Jeg er nå på ca 98kg +/-, og har begynt ordentlig med trening igjen, og litt med kostholdet i tillegg, men det jeg tror er grunnen til at jeg ikke har gått opp noe, selv om jeg falt ut av opplegget mitt nesten et par måneder er alle musklene som jeg bygde i begynnelsen av treningen.
De har hjulpet så mye på forbrenningen min at det ikke er noen krise om jeg ikke får trent en uke (selv om jeg selvfølgelig prøver å få trent 3 ganger hver uke)...
Dette ble en veldig lang og uoversiktelig kommentar, men det jeg vel kan oppsummere med er:
Styrketrening hjelper meg å bygge opp såpass mye muskler at jeg får opp forbrenningen godt.
Ikke sett deg uoppnåelige mål, for da gir man bare opp.
Og masse lykke til framover!
Dette klarer du!!! :D
Tusen takk for kjempekoselig kommentar :) Ja jeg er helt enig med deg i at trening er veldig viktig, både for å gå ned i vekt og å holde vekta. Jeg forsøker nå å justere målene mine litt slik at ikke alt skal bli "perfekt", men at jeg kan tillate meg å leve samtidig som jeg skal klare å bli sunnere og mer aktiv i hverdagen. Tusen takk for lykkeønskningene. Klem
SvarSlett