Hos ernæringsfysiologen

I dag har jeg hatt time hos ernæringsfysiolog på det lokale sykehuset. Vet ikke helt hvorfor jeg ble søkt hit, tror det var i vinter da jeg var hos legen min. I et desperat skrik om hjelp til å gå ned i vekt så sa jeg at "jeg prøver alt!", og dermed sendte hun henvisning til ernæringsfysiolog.

For de av dere som har fulgt meg tidligere så vet dere at jeg har slitt litt med å bestemme meg for om jeg skulle velge et lavkarbo kosthold eller et lavfett og lavkalori kosthold. Denne dvelinga gjorde sitt til at jeg ubevisst da ble å velge jatakk til både fett, sukker, salt og alt annet som ikke er godt for meg! Jeg endte jo opp med å bestemme meg for å satse på et lavkarbo kosthold, en slags egenkomponert variant og ikke Ketolysekuren, Atkins, Skalderman eller Fedon.

Vel, jeg må si jeg var veldig spent på hva ernæringsfysiologen mente om lavkarbo kosthold. Lavkarbo er jo ikke omfavna av helsevesenet riktig ennå, selv om det er flere og flere som snakker varmt om alle fordelene. Men joda, ernæringsdama sa at lavkarbo var veldig fornuftig for meg som sliter med insulinresistens og PCOS, så det anbefalte hun meg på det varmeste å fortsette med. Så flott, tenkte jeg. Da kan det jo hende hun har noe fornuftige ting å bidra med. Vel, i neste øyeblikk spurte hun meg hva jeg spiste til de ulike måltidene, og da sprakk bobla. Egg og bacon til frokost anbefalte hun ikke, for bacon var alt for fett og da av det usunne fettet. Nehei-vel? I neste åndedrag forteller hun at det er fornuftig å kutte ut pasta, ris, poteter, mel og sukker.

Jeg må innrømme at jeg ble litt småforvirra. Slik jeg forstod det så mente hun at det var fornuftig for meg å kutte ned på karbohydrater, men jeg skulle i tillegg være svært forsiktig med fett. Men et av grunnprinsippene i lavkarbo kosthold er jo at man skal ha NOK fett. Hun anbefalte grønsaker, havregryn, fisk, lyst kjøtt, knekkebrød og magerost. Ja, det hele hørtes jo egentlig ganske fornuftig ut. Hvis jeg spiser disse tingene så blir jeg jo sikkert både sunn og slankere, tenkte jeg, mens jeg samtidig lurte på om jeg skulle forandre kostholdet mitt igjen.

Ikke før etter at jeg var gått derfra skjønte jeg hva som hadde skjedd; På nytt var jeg kasta ut i vrimmelen av alle "gode råd" som finnes rundt omkring for oss som vil gå ned i vekt. Den ene sier en ting og den andre sier noe annet... ja også kommer det en tredjepart og sier noe helt annet igjen. Det er jo ikke rart man blir forvirra, for hva skal man tro på? Skulle jeg på nytt forsøke en ny type kosthold, legge om vanene mine igjen? Jeg synes egentlig ikke det er noe rart at jeg faller tilbake til gamle synder gang på gang.... det er iallefall et kosthold som jeg er kjent med og er vant til.

Jeg skal ikke skremme dere bort fra å oppsøke ernæringsfysiolog. Det kan helt sikkert være veldig hjelpsomt for mange. De er jo dyktige i det de driver på med, og har utdanning og kunnskaper om mat og helse. Jeg fikk faktisk et tips eller to fra henne som jeg har planlagt å forsøke. Poenget mitt er nok at det er så utrolig mange FORSKJELLIGE meninger og synspunkter på hvordan man skal spise og leve for å gå ned i vekt at man kan jo bli ganske forvirra. Jeg skal forsøke å ikke la meg frustrere av slike ting, men velge en måte som forhåpentligvis vil passe for meg.

Opplever du å få ulike og kolliderende råd og synspunkter på hva som er sunt og usunt?

Har du vært hos ernæringsfysiolog, og hjalp det for deg?