Støttegruppe i Hammerfest for overvektige

Etter å ha slitt med overvekt og utallige forsøk på vektreduksjon har jeg innsett at dette ikke er lett å gjøre alene. Jeg har troen på at det å ha støtte blandt likesinnede er en veldig viktig del av prosessen med å endre livsstil og redusere vekten. Derfor ønsker jeg å opprette ei støttegruppe i Hammerfest for oss som er overvektige.

Det er ikke meninga at gruppa skal fungere som ei slankegruppe a-la Grethe Roede. Det skal ikke være noen slags press for å slanke seg, og det er heller ingen forutsetning for å være med i gruppa at du ønsker å slanke deg. Det som er meningen er at vi skal kunne møtes og ha det hyggelig sammen, flire litt, trøste hverandre, motivere hverandre, kanskje dele tips med hverandre hvis vi ønsker det.

Jeg ønsker å få til å møtes i løpet av november. Da kan vi snakkes nærmere om hvor ofte vi skal møtes og hva vi ønsker å gjøre sammen. Jeg kunne for eksempel tenke meg at vi hadde en fast dag i uka der vi dro på svømming sammen.

Høres dette ut som noe du har lyst til å være med på, ja så ta kontakt!

Dere kan kontakte meg her på bloggen (skriv kommentar til dette innlegget), eller dere kan sende meg en mail: beatelill@gmail.com

Resultater etter 2 uker på Tonsåsen

Ja, nå er jeg vel innstallert hjemme etter 2 uker på Tonsåsen. Det var virkelig deilig å komme hjem igjen!

Resultatet etter 2 uker på Tonsåsen er som følger:

- minus 4 kilo i vekt (fra 106,2 til 102,2)
- mange centimeter mindre rundt midjen
- litt sprekere
- forkjølt
- mange fine minner
- funnet igjen troen på at jeg skal greie dette

Nå gjelder det bare å innarbeide gode rutiner hjemme. Jeg har flere planer... mer om dette etterhvert!

Ønsker dere alle en fin-fin lørdags kveld!

Siste innspurt og kriseplan ved tilbakefall

Tiden flyr, og nå er det bare 2 dager igjen til jeg reiser hjemover. Jeg har hatt et fint opphold her på Tonsåsen i disse to ukene, til tross for at jeg har vært forkjølet og uggen i halsen nesten hele tiden. Jeg er ikke i like god form som sist jeg var her, men så har jeg også tatt det litt mer med ro og ikke flydd over alle fjell her. Kroppen har forøvrig sagt ifra at den ikke er i form nå med forkjølelsen, og da er det bare å lytte til den. Vel, det har jo blitt trening 2 ganger om dagen, så det er jo ikke direkte slaraffenliv heller.

Nå gleder jeg meg enormt til å komme hjem og holde rundt mannen min igjen. Det har nesten vært verre den her gangen å være borte i 2 uker, enn sist da jeg var borte i 4 uker. Høres litt rart ut, men det er vel hva man innstiller seg på, tenker jeg. Det er ikke til å komme unna at det å være her over lengre tid er flott, men også vanskelig til tider. Det er ikke som å være på ferie i 2 uker, men ganske hard jobbing både fysisk og psykisk.

Men jobbinga er langt fra over. Det er når jeg kommer hjem at jeg skal innarbeide nye vaner og rutiner, legge om livsstilen og få dette til å fungere på egenhånd. Det fungerte ikke sist jeg kom hjem fra Tonsåsen, så nå har jeg brukt tiden til å tenke igjennom hva jeg skal gjøre denne gangen, slik at jeg klarer det. En ting som har slått meg mens jeg har vært her er at mange av de som var på Tonsåsen i fjor sammen med meg hadde sin "smell" og falt av lasset på samme tid som meg. Det skjedde ca 3-4 måneder etter hjemkomst.

Jeg har fundert litt over dette, og jeg tror at dette er tilbakefall som mange vil oppleve. Ganske sikkert vil jeg også om ca 3 måneder falle ned i ei grop, og det blir sikkert ikke lett å hanke seg inn igjen. Derfor har jeg bestemt meg for å lage min egen kriseplan ved tilbakefall.

Idèen kom til meg da jeg gikk tur i dag og jeg snakket med ei som også hadde opplevd å gå opp i vekt igjen etter siste opphold, og også hun hadde sin smell etter jul. Da fant jeg ut at det må jo gå an å forebygge dette, eller ihvertfall begrense skadeomfanget. Da jeg jobbet i psykiatrien var jeg ofte med på å lage en kriseplan for pasientene. Det gikk ut på at vi sammen fant ut hvilke tegn vi kunne se på at ting gikk dårligere, og hva tiltakene skulle være for å skaffe raskest mulig hjelp og støtte.

Ja, så nå skal jeg jobbe med kriseplanen min! Jeg tenkte den skulle inneholde disse tingene:

1. Hva har gått galt tidligere?
2. Hva er tegnene på at jeg begynner å falle ut og er på tur til å havne i gammelt mønster igjen?
3. Hva skal jeg gjøre straks jeg merker dette?
4. Hva kan motivere meg til å fortsette den sunne livsstilen

Kanskje jeg skal skrive noen oppmuntrende ord til meg selv, noen råd og tips, som jeg kan ta frem når det begynner å røyne på med motivasjonen? 

Kanskje du også har lyst til å skrive ned din kriseplan?
 

Fakta om Tonsåsen

Det siste året har jeg fått flere henvendelser fra folk som enten skal til Tonsåsen eller ønsker å søke seg dit. De fleste spør om hvordan det er der og hvilket opplegg dette er. Vel, her kommer litt fakta om Tonsåsen.

Hva er Tonsåsen?
Dette er et senter for rehabilitering. Hit kommer i hovedsak mennesker med store overvektsproblemer, men de tar også imot personer med diabetes, samt personer som pga helsemessige problemer trenger hjelp til tilbakeføring til arbeidslivet. Hovedfokuset er på mat og mosjon.

Hvor i all verden er Tonsåsen?
Tonsåsen ligger i Etnedal kommune i Oppland fylke. Området er en del av Valdres. For dere som ikke har greie på geografi så ligger altså Tonsåsen sør i landet, midt i ingenting og langt opp i fjellet ca et par tre timers kjøretur nord for Oslo.

Selve Tonsåsen ligger 680 meter over havet, og det er ingenting annet her enn selve senteret, et veikryss, ei ubrukt toglinje, et asylmottak, fjell og skog. Skal du treffe på andre mennesker så må du kjøre et stykke til nærmeste sentrum. Det er en halv times kjøring til Fagernes, litt over en halv time til Dokka, og en time til Lillehammer og Gjøvik, blant annet.

Her er link til et kart hvor du kan se hvor Tonsåsen befinner seg:
http://kart.gulesider.no/m/p277B

Hvem kan søke hit:
Du må ha diagnosen sykelig overvekt for å kvalifisere til plass på Tonsåsen. Sykelig overvekt defineres som en BMI over 40, eller BMI over 35 og med tilleggssykdommer.
Her finner du en BMI-kalkulator: http://www.bmi-kalkulator.no/

Hvordan søke hit:
Som hovedregel gjelder at du må søke via din fastlege til Tonsåsen. Si til fastlegen din at han må søke via SeR (Sentral enhet rehabilitering). Søkes du fra spesialist så sendes søknaden direkte til Tonsåsen. Du kan også søkes dit direkte fra NAV.

Når søknaden er sendt får du først brev fra SeR om du har krav på behandling eller ikke. Har du krav på behandling blir søknaden sendt videre til Tonsåsen som vurderer om de vil gi deg et opphold og eventuelt når det vil skje. Jeg vet ikke hva den normale svarfristen er, eller normalt hvor lang tid det tar å få plass. I mitt tilfelle så søkte fastlegen min om opphold en gang før jul i 2008, og jeg hadde mitt første opphold på Tonsåsen i slutten av august 2009, altså litt over et halvt år. 

Fasilitetene og bygningene:
Alle her får sine egne rom med eget bad. På rommene er det radio, tv-antenne uttak, seng m sengetøy, stol, skrivepult og garderobeskap. Sparsom møblering, men greit nok. Jeg er ikke helt sikker på hvor mange rom det er her, men jeg tror de har plass til ca 60-70 mennesker.

I første etasje er hovedinngangen med resepsjon. Her er det mulighet til å få kjøpt det aller nødvendigste av toalettsaker, i tillegg til sukkerfrie pastiller og farris. (Ingen godis på slankefarm!). Det er også i resepsjonsområdet at alle oppslag blir hengt opp. Her sjekker man daglig (eller oftere) hva som står på dagsplanen. Forutenom rommene til "pasientene" så finner man et pc-rom og kontorene til de ulike ansatte inn til venstre for resepsjonen. Til høyre for resepsjonen ligger spisesalen som er stor og kan romme mange mennesker. Det finnes også et eget "treningskjøkken" i nærheten.

I andre etasje (rett over resepsjonen) ligger ei stor felles-stue hvor man samles på ettermiddagene til slarving og strikking. Det er også her de fleste foredragene blir holdt. Til høyre ligger 2 tv-stuer (ei for NRK og ei for Tv2). Til venstre ligger et lite "bibliotek". På begge sider går også ganger som fører til de resterende rommene.

I kjelleren er det et felles vaskerom (man må kjøpe poletter til vaskemaskin og tørketrommel). Her er det 2 vaskemaskiner og 2 tørketromler. Det er også et solarium i nærheten. I kjelleren ligger også den store trimsalen med ulike apparater, tredemøller og annet utstyr. De har også nå fått et eget spinning-rom. Forøvrig er det en herregarderobe og en damegarderobe i kjelleren, begge utstyrt med dusjer, badstu og boble-badekar (den er trang).

Hva er opplegget her?
Hovedessensen i rehabiliteringen er mat og mosjon. (det kan du lese mer om i punktene under). I tillegg skjer det en del andre ting, avhengig av om du er på ditt første opphold eller på et oppfølgingsopphold. Det er forresten viktig å nevne at har du kommet hit på et vanlig førstegangsopphold (ikke diabetes eller arbeidsretta), så får du oppfølging i 5 år fremover. Det vil si at du etter basisoppholdet på 4 uker, så får du tilbud om et 2 ukers opphold i året de 4 påfølgende årene. Nå er imidliertid Tonsåsen i forhandling med helse Sør-øst, så det kan bli forandringer fremover.

En av de første dagene etter innkomst har man en innkomstsamtale med sin primærkontakt. Da blir man veid og målt. De har en spesialvekt her som måler både fettmasse, vann, kilo osv. Da kan man også snakke om litt av hvert i forhold til hva man ønsker og forventer av oppholdet, tidligere erfaringer med vektreduksjon osv. I løpet av oppholdet blir det laget en individuell rehabiliteringsplan i samarbeid med primærkontakt. Her skal man skissere målene som man skal jobbe med videre når man kommer hjem. Et av de viktige punktene er å skaffe hjelp og støtte hjemme. Man har deretter ukentlige veiinger og samtale med sin primærkontakt.

Ved innkomst blir man også delt inn i grupper. Man tilhører da ei fast gruppe som sitter sammen ved alle måltidene, trener sammen, og har gruppesamtaler. Den gruppa er normalt på 10-12 personer. De forsøker også å holde disse gruppene nogenlunde konstante også ved senere opphold. I gruppesamtalene er det fokus på hvordan vi opplever prosessen med livsstilsendring.

Trening på Tonsåsen:
Det er faste treninger for de ulike gruppene. Dette er obligatorisk. Hva som skal trenes og når blir opplyst om i dagsplanen som henger i resepsjonen. Normalt er det to treningsøkter om dagen, en mellom frokost og lunsj, og en mellom lunsj og middag. Det varierer hvilken type trening det er, men her har jeg forsøkt blant annet: spinning, vekt-trening, gåturer, trening i sal, og svømming. De har ikke eget svømmebasseng, så da drar vi til Bruflat og svømmer i et kommunalt basseng en gang i uka.

Det er forøvrig mange flotte turløyper i området. De fleste løypene går oppover fjellet og i skog. En av de utfordrende løypene heter Himalaya. Det er ikke like høyt opp dit som det høres ut, for toppen ligger ca 800 moh. Men når man starter på 680 moh, så er det jo ikke så ille.

Mat og måltider på Tonsåsen:
Slik ser det faste måltidsprogrammet ut:
Kl. 08.00: Frokost
Kl. 12.00: Lunsj
Kl. 15.30: Middag
Kl. 19.00: Kvelds

I helgene er det bare 3 måltider på følgende tidspunkt: Kl 09.00, 13.00 og 18.00.

Ja, så hva spiser vi her? Det går stort sett i kostholdsråd fra statens ernæringsråd, så ingen lavkarbo her i gården, nei! Ved de fleste måltidene kan man velge det man vil spise fra en buffet. Her er det mye grønsaker, magre påleggssorter, havregrøt til frokost, litt frukt, speltbrød, skummetmelk og mye magre middager. Maten inneholder lite fett, svært lite salt og lite sukker.

Tonsåsen på nett:
Her er hjemmesidene til Tonsåsen rehabilitering: http://www.tonsasen.no/

Her kan du melde deg inn i facebook-gruppa til Tonsåsen:
http://www.facebook.com/group.php?gid=2605075732

Anbefalte artikler om overvekt

Jeg ville bare tipse om noen veldig gode innlegg om fedmedebatten.

Det første innlegget blir psykologen fra Tonsåsen, Tina Avantis Johnsen, intervjuet. Hun mener at overvektige møter mange fordommer, og at det er vanskelig å gå ned i vekt.
http://www.klikk.no/helse/dinkost/vektkontroll/article617532.ece

Det andre innlegget er skrevet av  mannen som var med i debattprogrammet på NRK på torsdag, Kristian Fjellanger. Han har nettopp kommet ut med boka "Feit. Mitt liv som tjukkas". Denne mannen skriver veldig godt og har mange spennende og morsomme kommentarer:
http://www.dagbladet.no/2010/10/08/kultur/debatt/kronikk/13732372/

Det tredje innlegget er hentet fra morgenbladet, og handler om den skammen som følger med det å være overvektig.
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20101015/OAKTUELT/710159918

Fornuftige stemmer i alt fedmehysteriet nå for tiden!

Fortsatt fedmeprovokasjoner

Jeg fikk en kommentar på innlegget mitt om fedmeprovokasjoner (der jeg ikke kan la være å kommentere Kari Jaquessons utspill om at feite kan takke seg selv) som jeg fikk lyst til å svare på også her i et eget blogginnlegg. For kommentaren fikk meg til å tenke at jeg kanskje ikke hadde vært presis nok i mitt forrige innlegg.

Her er kommentaren jeg fikk:

Det blir jo feil å snu det på hodet og bruke de samme argumentene mot de med anoreksia. Sånn jeg forstod innlegget til KJ snakket hun ikke om de med sykdommer og faktiske grunner, men de som har masse unnskyldninger og rett og slett er late. Samt at samfunnet har forandret seg, mens inntaket har forblitt det samme.
Hvertfall syns jeg selv det er forskjell på anoreksi og det å "unne" seg noe hele tiden eller rett og slett ikke gidde å prøve å forbedre egen helse. Jeg vet jo veldig godt selv hvor enkelt det er å velge den komfortable vei hele tiden istedet for det som kanskje krever mer innsats, eller smaker litt kjedeligere.

Jeg er også enig i at man kan ikke bestemme at et bestemt utseende er "det rette", men man kan vel enes om at det som er BEST for kroppen er å være noe i midten, hverken for stor eller for liten og med sjanser for sykdommer? :-)
Det er en spennende debatt, men veldig fort gjort at man blir sittende i hver sin slags leir og kaste dårlige argumenter på hverandre. 

Her er svaret mitt:

Det å snu det på hodet angående anoreksia var ment som en illustrasjon på hvor dumt det blir å si at den eneste årsaken til at du er tykk er at du har spist for mye. For alle skjønner jo at grunnen til at man får anoreksia er at det er en psykisk lidelse, altså spiseforstyrrelse, ikke det at man spiser for lite og burde "skjerpe seg". Men overvekt er oftere enn mange tror et resultat av psykiske lidelser eller spiseforstyrrelser, og jeg vil ikke at man skal glemme det! Derfor snudde jeg det på hodet for å illustrere poenget.

Du sier at KJ ikke snakket om de med faktiske sykdommer, men om de som var late. Vel, jeg tror ikke man skal dømme andre og kalle de late (underforstått at det er din egen skyld at du er overvektig). Jeg har møtt mange mennesker som er alt fra litt overvektige til å være så store at de nesten ikke klarer å gå. Det jeg ser er at de har ikke bare satt seg på ræva og bestemt seg for å bli tykke. (For hvem i all verden vil det?) Det ligger som en HOVEDREGEL andre årsaker bak en slik overvekt. F.eks veldig mange som jeg møter her på Tonsåsen sliter og har slitt med psykiske lidelser, overgrep i barndommen, lavt selvbilde, mishandling ++. En måte å takle disse enorme påkjenningene har vært å døyve dette med mat. Det er ikke dermed sagt at det er RETT. Selvfølgelig er det både helseskadelig og bærer helt galt avsted. Men det samme kan man si om mennesker som blir avhengige av alkohol, piller, eller andre rusmidler.

Jeg reagerer forsåvidt ikke på at KJ har sagt at man må trene og spise sunt, og at det er viktig å forebygge overvekt. Det er jeg helt enig i. Det jeg reagerer på er holdningen vi med overvekt blir møtt med: "Det er kun din egen latskap som har skyld i at du er FEIT, så SKJERP DEG". Ville du ha sagt det samme til en anorektiker, eller en rusavhengig? I don`t think so.

Å styre med en kræsja bil..

Jeg har nettopp lest igjennom blogginnleggene fra siste opphold på Tonsåsen. Det var litt morsomt å se hva jeg opplevde da, og hvilke tanker og følelser jeg hadde. Denne gangen har jeg ikke blogget like mye, men tankene har fortsatt surret. Sist var jo ALT nytt, mens denne gangen er det jo mange ting som er kjent.

En stor forskjell er nok innstillingen min. Jeg er litt mer avslappa nå enn sist jeg var her. Forrige gang sprang jeg opp alle bakkene, tok kjempelange gåturer, og pressa meg maks. Denne gangen har jeg stort sett trent 2 ganger om dagen, og får ikke dårlig samvittighet av å ta livet og treninga litt mer med ro. Jeg har ikke mindre motivasjon for å greie en livsstilsendring, men jeg forsøker å finne en slags ballanse mellom "full guffe" og "couch-potatoe".

Jeg har nemlig innsett at jeg må finne ballansen, jeg kan ikke være helt ekstrem i vektreduksjonsprosessen min. For da går det galt! Det gikk jo galt sist jeg kom hjem fra Tonsåsen, og det har gått galt alle de andre gangene jeg har forsøkt å gå ned i vekt. Noe må jeg gjøre annerledes denne gangen, for den oppskrifta jeg har fulgt har ikke fungert.

Nå føler jeg at troen på at jeg skal lykkes har kommet tilbake, og den er faktisk sterkere enn noen gang før. For jeg vet nå at jeg trenger ikke å leve "perfekt" hver dag. Jeg må ikke bare spise sunt hver dag, det går an å unne seg noe ekstra av og til. Jeg må finne en måte å leve på som gjør at vekta går ned og jeg får det bedre med meg selv. Jeg må finne ballansen som ikke har vært der tidligere.

Samtidig innser jeg at jeg aldri kan slippe roret helt. Man kan sammenligne det med å kjøre bil. En bil med ballanserte dekk er lett å holde på veien. Det krever ingen store anstrengelser å kjøre, og rattet kan man holde rett. Kanskje man til og med kan holde ei hånd på rattet av og til, kanskje lytte til musikk og snakke med de andre i bilen. Vel, jeg kjører en bil som har vært kræsja mange ganger. Styringa har blitt så skjev at det kreves store anstrengelser å holde bilen på veien. Slipper jeg rattet bare et lite sekund så dreier bilen rett i grøfta, den klarer ikke å kjøre rett frem av seg selv. Så det jeg må gjøre er nok å holde styringa og holde godt fast helt til jeg får reparert bilen. .... og kanskje blir den aldri helt som ny..... men hvis valget er å sitte i grøfta med en knust bil, så må jeg jo bare passe på!

Dust yourself off and try again

Denne sangen sier det så godt:
If at first you don`t succeed,
dust yorself off and try again
you can dust it off and try again

Slik er det med kampen om en sunnere livsstil og lettere kropp; hvis du ikke lykkes så reis deg og forsøk igjen.

Fedmeprovokasjoner

I de siste dagene er det mange som har latt seg provosere, underholde eller applaudere etter uttalelsene til Kari Jaqueson, der hun sier at man ikke kan se på fedme som en sykdom. Hun mener at man HAR ikke fedme, men at man ER feit. Grunnen til at damen har latt seg provosere er at det skal opprettes et masterstudium i fedme på universitetet i Trondheim. Den godeste Kari mener at det kun er livsstil som er årsak til fedme, og at gener ikke har noe å si. Hun sier også at det å kalle fedme for en sykdom er veldig passifiserende.

Vel, jeg er egentlig ikke direkte uenig, og jeg tror ikke jeg lar meg provosere like mye som før. Samtidig lar jeg meg ovveraske over to ting. Det ene er jo det ensidige og unyanserte bildet Kari har, selv etter å ha jobbet med overvektige mennesker i mange år. Det andre er alle kommentarene og fordommene som kommer ut i forbindelse med slike debatter.

Heldigvis er det andre som tar til motmæle og kommer med mer enn bare synsing. Doktorgradsstudent Magnus Strømmen sier til VG nett at:

Overvekt er i stor grad genetisk. Fedme er en sykdom.

Fedme er en lapskaus av biologiske, psykososiale og samfunnsmessige årsaker.

Ja, selvfølgelig har overvekt mange og komplekse årsaker! Jeg er jo enig i at grunnen til at man blir overvektig er at man spiser mer enn kroppen har behov for. Men er det noen som sier det samme om de som lider av anoreksia? Sier man da at den eneste årsaken til at du er så sykelig tynn er at du spiser for lite.... så løsningen på anoreksi-problemet er rett og slett å ta seg selv i nakken og spise mer! Det høres litt teit ut når man snur på det slik, ikke sant?

Ja, for de sammensatte årsakene til fedme er blant annet dette: arv/gener, traumatiske hendelser i livet slik som overgrep og mishandling, psykiske lidelser, hormonuballanse, innarbeidede uvaner fra barns ben, spiseforstyrrelse, og mange mange andre ting. Ikke misforstå.... jeg VET at jeg er overvektig fordi jeg har spist mer enn det kroppen min har hatt behov for. MEN, nå forsøker jeg å finne ut av HVORFOR jeg har spist for mye og feil, og dermed blitt overvektig. Hva er mine årsaker til overvekt?

I fremtiden ønsker jeg meg et samfunn der jeg kan få være meg og du kan få være deg, uten å bli sett ned på, tråkket på eller mobbet. Der vi kan være oss selv med alle våre styrker, svakheter og utfordringer. Jeg har selv klart å slutte å røyke etter mange år som storrøyker. Samtidig fordømmer jeg ikke de som røyker og ikke klarer å slutte. Det er ingen i verden som er perfekte, selv om vi skulle så inderlig ønske at vi var det. Vel, kanskje ikke perfekte, men tynne-tynne-tynne, som er idealet i samfunnet i dag.

Det jeg også lurer på er hvorfor dette er et tema som engasjerer så voldsomt? Både normalvektige og overvektige lar seg provosere. Jeg spør meg; er det plagsomt for andre enn meg selv at jeg er overvektig? Går jeg rundt som et rødt flagg og tirrer på meg andre mennesker bare fordi jeg er feit? Jeg forstår egentlig ikke hvorfor.

Jeg synes forøvrig at debatten er interessant, og for de som har lyst til å lese hva andre mener om dette så anbefaler jeg følgende bloggere:

• Fullt Hus
• Krympebloggen
• The Shrinking Line

Ut på tur igjen

Mens snøen laver ned hjemme i Hammerfest, så har jeg vært ute og gått tur i fjellet sammen med rundt 30 andre "Tonsåsinger". Slik ser det ut utenfor husdøra hjemme i dag. Litt synd at jeg ikke er hjemme når den første snøen kommer dalende, og ja jeg er ganske overraska over at jeg har savna snøen!

Men her på Tonsåsen var det ikke mye snø i sikte. Litt rim på bakken i morges, og tåka lå nede i dalen. Turen i dag gikk til en plass som heter Bjørgovarden og den ligger ca 1140 moh. Vi kjørte et stykke opp i fjellet og gikk derfra, så det er ikke riktig så langt opp å gå som det høres ut til. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror vi startet turen på ca 800 meters høyde.  (Note to self: hold inn magen når du blir tatt bilde av!)

Turen varte i litt over 3 timer, med bare oppoverbakker den ene veien, og full fart nedover på tilbaketuren. Nesten 10 kilometer tur-retur. På flate veier hjemme hadde jo dette tatt mye kortere tid, men her hadde vi den fantastiske 360 graders panoramautsikten som belønning!

 

Jeg følte meg faktisk nesten hjemme der på toppen av fjellet. Ingen trær, god utsikt, steinlandskap og varder. I det fjerne skimtet vi fjell med snø på: 

 Jeg selv var rimelig fornøyd med å nå toppen, selv om halsen føltes som om jeg hadde svelgt en hamster, og hoftene verket etter gårsdagens zumba. 

Menneskene jeg er her sammen med er en super, tøff og inspirerende gjeng! Jeg ble kjent med en kjempehyggelig dame i dag, og ellers ble jeg imponert over flere av deltakerene som klarte å gå hele veien opp. Det manglet ikke hverken ståpåvilje eller humør!

Sola stekte i dag også, og jeg tror til og med jeg fikk litt rødfarge i kinnene.