Denne sangen sier det så godt:
If at first you don`t succeed,
dust yorself off and try again
you can dust it off and try again
Slik er det med kampen om en sunnere livsstil og lettere kropp; hvis du ikke lykkes så reis deg og forsøk igjen.
onsdag 13. oktober 2010
tirsdag 12. oktober 2010
Fedmeprovokasjoner
I de siste dagene er det mange som har latt seg provosere, underholde eller applaudere etter uttalelsene til Kari Jaqueson, der hun sier at man ikke kan se på fedme som en sykdom. Hun mener at man HAR ikke fedme, men at man ER feit. Grunnen til at damen har latt seg provosere er at det skal opprettes et masterstudium i fedme på universitetet i Trondheim. Den godeste Kari mener at det kun er livsstil som er årsak til fedme, og at gener ikke har noe å si. Hun sier også at det å kalle fedme for en sykdom er veldig passifiserende.
Vel, jeg er egentlig ikke direkte uenig, og jeg tror ikke jeg lar meg provosere like mye som før. Samtidig lar jeg meg ovveraske over to ting. Det ene er jo det ensidige og unyanserte bildet Kari har, selv etter å ha jobbet med overvektige mennesker i mange år. Det andre er alle kommentarene og fordommene som kommer ut i forbindelse med slike debatter.
Heldigvis er det andre som tar til motmæle og kommer med mer enn bare synsing. Doktorgradsstudent Magnus Strømmen sier til VG nett at:
Ja, selvfølgelig har overvekt mange og komplekse årsaker! Jeg er jo enig i at grunnen til at man blir overvektig er at man spiser mer enn kroppen har behov for. Men er det noen som sier det samme om de som lider av anoreksia? Sier man da at den eneste årsaken til at du er så sykelig tynn er at du spiser for lite.... så løsningen på anoreksi-problemet er rett og slett å ta seg selv i nakken og spise mer! Det høres litt teit ut når man snur på det slik, ikke sant?
Ja, for de sammensatte årsakene til fedme er blant annet dette: arv/gener, traumatiske hendelser i livet slik som overgrep og mishandling, psykiske lidelser, hormonuballanse, innarbeidede uvaner fra barns ben, spiseforstyrrelse, og mange mange andre ting. Ikke misforstå.... jeg VET at jeg er overvektig fordi jeg har spist mer enn det kroppen min har hatt behov for. MEN, nå forsøker jeg å finne ut av HVORFOR jeg har spist for mye og feil, og dermed blitt overvektig. Hva er mine årsaker til overvekt?
I fremtiden ønsker jeg meg et samfunn der jeg kan få være meg og du kan få være deg, uten å bli sett ned på, tråkket på eller mobbet. Der vi kan være oss selv med alle våre styrker, svakheter og utfordringer. Jeg har selv klart å slutte å røyke etter mange år som storrøyker. Samtidig fordømmer jeg ikke de som røyker og ikke klarer å slutte. Det er ingen i verden som er perfekte, selv om vi skulle så inderlig ønske at vi var det. Vel, kanskje ikke perfekte, men tynne-tynne-tynne, som er idealet i samfunnet i dag.
Det jeg også lurer på er hvorfor dette er et tema som engasjerer så voldsomt? Både normalvektige og overvektige lar seg provosere. Jeg spør meg; er det plagsomt for andre enn meg selv at jeg er overvektig? Går jeg rundt som et rødt flagg og tirrer på meg andre mennesker bare fordi jeg er feit? Jeg forstår egentlig ikke hvorfor.
Jeg synes forøvrig at debatten er interessant, og for de som har lyst til å lese hva andre mener om dette så anbefaler jeg følgende bloggere:
Vel, jeg er egentlig ikke direkte uenig, og jeg tror ikke jeg lar meg provosere like mye som før. Samtidig lar jeg meg ovveraske over to ting. Det ene er jo det ensidige og unyanserte bildet Kari har, selv etter å ha jobbet med overvektige mennesker i mange år. Det andre er alle kommentarene og fordommene som kommer ut i forbindelse med slike debatter.
Heldigvis er det andre som tar til motmæle og kommer med mer enn bare synsing. Doktorgradsstudent Magnus Strømmen sier til VG nett at:
Overvekt er i stor grad genetisk. Fedme er en sykdom.
Fedme er en lapskaus av biologiske, psykososiale og samfunnsmessige årsaker.Ja, selvfølgelig har overvekt mange og komplekse årsaker! Jeg er jo enig i at grunnen til at man blir overvektig er at man spiser mer enn kroppen har behov for. Men er det noen som sier det samme om de som lider av anoreksia? Sier man da at den eneste årsaken til at du er så sykelig tynn er at du spiser for lite.... så løsningen på anoreksi-problemet er rett og slett å ta seg selv i nakken og spise mer! Det høres litt teit ut når man snur på det slik, ikke sant?
Ja, for de sammensatte årsakene til fedme er blant annet dette: arv/gener, traumatiske hendelser i livet slik som overgrep og mishandling, psykiske lidelser, hormonuballanse, innarbeidede uvaner fra barns ben, spiseforstyrrelse, og mange mange andre ting. Ikke misforstå.... jeg VET at jeg er overvektig fordi jeg har spist mer enn det kroppen min har hatt behov for. MEN, nå forsøker jeg å finne ut av HVORFOR jeg har spist for mye og feil, og dermed blitt overvektig. Hva er mine årsaker til overvekt?
I fremtiden ønsker jeg meg et samfunn der jeg kan få være meg og du kan få være deg, uten å bli sett ned på, tråkket på eller mobbet. Der vi kan være oss selv med alle våre styrker, svakheter og utfordringer. Jeg har selv klart å slutte å røyke etter mange år som storrøyker. Samtidig fordømmer jeg ikke de som røyker og ikke klarer å slutte. Det er ingen i verden som er perfekte, selv om vi skulle så inderlig ønske at vi var det. Vel, kanskje ikke perfekte, men tynne-tynne-tynne, som er idealet i samfunnet i dag.
Det jeg også lurer på er hvorfor dette er et tema som engasjerer så voldsomt? Både normalvektige og overvektige lar seg provosere. Jeg spør meg; er det plagsomt for andre enn meg selv at jeg er overvektig? Går jeg rundt som et rødt flagg og tirrer på meg andre mennesker bare fordi jeg er feit? Jeg forstår egentlig ikke hvorfor.
Jeg synes forøvrig at debatten er interessant, og for de som har lyst til å lese hva andre mener om dette så anbefaler jeg følgende bloggere:
mandag 11. oktober 2010
Ut på tur igjen
Mens snøen laver ned hjemme i Hammerfest, så har jeg vært ute og gått tur i fjellet sammen med rundt 30 andre "Tonsåsinger". Slik ser det ut utenfor husdøra hjemme i dag. Litt synd at jeg ikke er hjemme når den første snøen kommer dalende, og ja jeg er ganske overraska over at jeg har savna snøen!
Men her på Tonsåsen var det ikke mye snø i sikte. Litt rim på bakken i morges, og tåka lå nede i dalen. Turen i dag gikk til en plass som heter Bjørgovarden og den ligger ca 1140 moh. Vi kjørte et stykke opp i fjellet og gikk derfra, så det er ikke riktig så langt opp å gå som det høres ut til. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror vi startet turen på ca 800 meters høyde. (Note to self: hold inn magen når du blir tatt bilde av!)
Turen varte i litt over 3 timer, med bare oppoverbakker den ene veien, og full fart nedover på tilbaketuren. Nesten 10 kilometer tur-retur. På flate veier hjemme hadde jo dette tatt mye kortere tid, men her hadde vi den fantastiske 360 graders panoramautsikten som belønning!
Menneskene jeg er her sammen med er en super, tøff og inspirerende gjeng! Jeg ble kjent med en kjempehyggelig dame i dag, og ellers ble jeg imponert over flere av deltakerene som klarte å gå hele veien opp. Det manglet ikke hverken ståpåvilje eller humør!
Sola stekte i dag også, og jeg tror til og med jeg fikk litt rødfarge i kinnene.
Men her på Tonsåsen var det ikke mye snø i sikte. Litt rim på bakken i morges, og tåka lå nede i dalen. Turen i dag gikk til en plass som heter Bjørgovarden og den ligger ca 1140 moh. Vi kjørte et stykke opp i fjellet og gikk derfra, så det er ikke riktig så langt opp å gå som det høres ut til. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror vi startet turen på ca 800 meters høyde. (Note to self: hold inn magen når du blir tatt bilde av!)
Turen varte i litt over 3 timer, med bare oppoverbakker den ene veien, og full fart nedover på tilbaketuren. Nesten 10 kilometer tur-retur. På flate veier hjemme hadde jo dette tatt mye kortere tid, men her hadde vi den fantastiske 360 graders panoramautsikten som belønning!
Jeg følte meg faktisk nesten hjemme der på toppen av fjellet. Ingen trær, god utsikt, steinlandskap og varder. I det fjerne skimtet vi fjell med snø på:
Jeg selv var rimelig fornøyd med å nå toppen, selv om halsen føltes som om jeg hadde svelgt en hamster, og hoftene verket etter gårsdagens zumba.
Sola stekte i dag også, og jeg tror til og med jeg fikk litt rødfarge i kinnene.
søndag 10. oktober 2010
Zumba!
Søndag er ingen slaraffendag når man er på slankefarm! Hadde jeg vært hjemme nå, så hadde jeg helt sikkert sløva i sofaen og spist is sammen med familien, men her er det andre regler som gjelder.
Siden halsen ikke var helt god i dag, så bestemte jeg for å holde meg innendørs i dag. Så dagens treningsøkt har bestått av en times styrketrening på formiddagen, og en times zumba-trening på ettermiddagen.
Zumba er ikke noe Tonsåsen har på programmet egentlig, men ei som er på opphold her er zumba-instruktør. Dermed var vi priviligerte og fikk testa denne nye treningsformen som har blitt kjempepopulær og går som en farsott over hele verden.
Vi har zumba-trening i Hammerfest også, men jeg har vært litt skeptisk til å melde meg på da jeg hørte at det var over 80 personer som hadde deltatt på første treningen der. 80 svette mennesker hoppende tett i tett hørtes ikke særlig fornøyelig ut, spør du meg! Men etter å ha forsøk dette opplegget, så ble jeg veldig gira på å fortsette. Dette var kjempegøy og utrolig effektiv trening!
Lurer du på hva zumba er? Her er en link til en beskrivelse av treningsformen lagt ut på vg sine vektklubbsider:
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=585620
Her er en video som forklarer noen av prinsippene i zumba:
Siden halsen ikke var helt god i dag, så bestemte jeg for å holde meg innendørs i dag. Så dagens treningsøkt har bestått av en times styrketrening på formiddagen, og en times zumba-trening på ettermiddagen.
Zumba er ikke noe Tonsåsen har på programmet egentlig, men ei som er på opphold her er zumba-instruktør. Dermed var vi priviligerte og fikk testa denne nye treningsformen som har blitt kjempepopulær og går som en farsott over hele verden.
Vi har zumba-trening i Hammerfest også, men jeg har vært litt skeptisk til å melde meg på da jeg hørte at det var over 80 personer som hadde deltatt på første treningen der. 80 svette mennesker hoppende tett i tett hørtes ikke særlig fornøyelig ut, spør du meg! Men etter å ha forsøk dette opplegget, så ble jeg veldig gira på å fortsette. Dette var kjempegøy og utrolig effektiv trening!
Lurer du på hva zumba er? Her er en link til en beskrivelse av treningsformen lagt ut på vg sine vektklubbsider:
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=585620
Her er en video som forklarer noen av prinsippene i zumba:
lørdag 9. oktober 2010
Lørdagstur til Danebu
I morges våknet jeg med hodepine og sandpapir i halsen. Det var tungt å svelge og jeg hostet opp noe gusje-grønt slim. Dette er ikke rette tidspunktet å bli syk på! Ja, jeg vet.... det passer aldri å bli syk, men nå passer det ekstra dårlig. Jeg har bare 2 uker å være her, og da ønsker jeg å utnytte dagene til fulle, ikke ligge i senga og snørre med frostanfall og feber!
Så i dag har jeg vært på en tur i fjellet og ellers tatt livet med ro med ei god bok, paracet, og senga som selskap. Det har fungert greit, og jeg føler meg ikke i fullt så dårlig form som tidligere i dag.
Ja, den turen jeg var på varte i et par timer, i tillegg til en times kjøring tur-retur fjellet. Vi var på et sted som heter Danebu. Det ligger langt oppe i fjellheimen i Valdres, ca 1000 moh. Vi kjørte helt opp, og gikk tur i området der. Ingen bratte bakker, men stort sett flatt turterreng i et digert hytteparadis. Her lå hyttepalassene tett i tett i tett.
Men til tross for alle hyttene så var det også et fint terreng å gå i. Når vi hadde gått en times tid så var det bare fjell, skog og vann å se, det var fint.
Noen steder var det is og rim på bakken. Ganske naturlig i og med at vi var så høyt oppe i fjellet.
Men masse sol og varmt var det! Jeg hadde med meg både jakke, ullklær og lue, men etter å ha gått 5 minutter i stekende sol så havnet alt dette i ryggsekken, og jeg gikk med oppbrettede ermer. Det var skikkelig deilig, for på Tonsåsen og i hele området ellers lå tåka tjukkt. Nedenfor ser vi litt av hytteområdet oppe på Danebu, og tåka som ligger i hele dalen under.
Her kjører vi ned i tåka igjen:
Så i dag har jeg vært på en tur i fjellet og ellers tatt livet med ro med ei god bok, paracet, og senga som selskap. Det har fungert greit, og jeg føler meg ikke i fullt så dårlig form som tidligere i dag.
Ja, den turen jeg var på varte i et par timer, i tillegg til en times kjøring tur-retur fjellet. Vi var på et sted som heter Danebu. Det ligger langt oppe i fjellheimen i Valdres, ca 1000 moh. Vi kjørte helt opp, og gikk tur i området der. Ingen bratte bakker, men stort sett flatt turterreng i et digert hytteparadis. Her lå hyttepalassene tett i tett i tett.
Men til tross for alle hyttene så var det også et fint terreng å gå i. Når vi hadde gått en times tid så var det bare fjell, skog og vann å se, det var fint.
Noen steder var det is og rim på bakken. Ganske naturlig i og med at vi var så høyt oppe i fjellet.
Men masse sol og varmt var det! Jeg hadde med meg både jakke, ullklær og lue, men etter å ha gått 5 minutter i stekende sol så havnet alt dette i ryggsekken, og jeg gikk med oppbrettede ermer. Det var skikkelig deilig, for på Tonsåsen og i hele området ellers lå tåka tjukkt. Nedenfor ser vi litt av hytteområdet oppe på Danebu, og tåka som ligger i hele dalen under.
Her kjører vi ned i tåka igjen:
Tåka har ligget tykkt her på Tonsåsen siden den kom sigende i middagstiden i går. Satser på at været er bedre i morgen, for nå har jeg lyst til å gå turer her i området. Hvis jeg ikke ligger langflat med influensa, vel og merke!
fredag 8. oktober 2010
Troen på at dette skal gå bra
Oppholdet på Tonsåsen har bare vart i 2 dager, men allerede merker jeg en stor forandring! Ikke i antall kilo. Jeg har derimot oppdaget noe veldig verdifullt; jeg har funnet troen på at jeg skal greie dette!
Det siste året har jeg forsøkt å gå ned i vekt så mange ganger at jeg har mista tellinga. Det har vært forsøk som har variert fra å tenke på det i noen timer for så å sprekke, til å klare det i noen dager, og sist i sommer da jeg fikk det til i 5 uker. Men det har alltid endt med samme resultat: etter en viss tid glir ting ut, og jeg går opp igjen i vekt. Da sitter jeg igjen med en svart sky over hodet og det regner mislykkethet over meg.
SÅ.... det jeg har oppdaget er at jeg har blitt vant til å forbinde vektreduksjon, slanking, livsstilsendring (samme greia, bare mange ulike navn) med følelsen av å mislykkes. Og gjett hvordan det går når man føler at man vil mislykkes i noe...... jo, nettopp! Man får det som forventa, og går på trynet ennå en gang!
I dag under kveldsmaten så snakket jeg med en bordkamerat om dette. Han fortalte at som kjørelærer så opplevde han at noen kom for å ta førerprøven med et utgangspunkt i at de kom til å stryke. Hans erfaring var at det var nettopp det som skjedde med de som tenkte slik, de strøk. Selvfølgelig kan noen og enhver tvile på seg selv til tider, men hovedbudskapet er jo at man må TRO på det man driver på med! Har du ikke troen på at ting vil bli bra, så vil man mislykkes!
Ja, så når jeg har erfart gang på gang at jeg har mislyktes i å gå ned i vekt, så blir jo resultatet deretter også! I dag kjente jeg i hele meg at jeg har fått troen på at jeg vil klare dette! Den tror jeg ikke har vært der før nå. Men hva er det jeg ønsker å klare? Hva er målet mitt? Er det å bli 65 kilo igjen? Vel, jeg innser at det er et ganske urealistisk mål. Jeg ønsker å ha det bra i hverdagen, både med min livsstilsendring og med kroppen min. Så jeg har bestemt meg for at mitt mål er å gå ned til ca 90 kilo og etablere vaner slik at jeg ikke går opp i vekt igjen. I tillegg ønsker jeg å ha en aktiv hverdag og føle meg i god form. DET kan jeg klare!
(Bildet er privat og tatt på Sørøya på bryllupsdagen vår den 07.08.10)
Det siste året har jeg forsøkt å gå ned i vekt så mange ganger at jeg har mista tellinga. Det har vært forsøk som har variert fra å tenke på det i noen timer for så å sprekke, til å klare det i noen dager, og sist i sommer da jeg fikk det til i 5 uker. Men det har alltid endt med samme resultat: etter en viss tid glir ting ut, og jeg går opp igjen i vekt. Da sitter jeg igjen med en svart sky over hodet og det regner mislykkethet over meg.
SÅ.... det jeg har oppdaget er at jeg har blitt vant til å forbinde vektreduksjon, slanking, livsstilsendring (samme greia, bare mange ulike navn) med følelsen av å mislykkes. Og gjett hvordan det går når man føler at man vil mislykkes i noe...... jo, nettopp! Man får det som forventa, og går på trynet ennå en gang!
I dag under kveldsmaten så snakket jeg med en bordkamerat om dette. Han fortalte at som kjørelærer så opplevde han at noen kom for å ta førerprøven med et utgangspunkt i at de kom til å stryke. Hans erfaring var at det var nettopp det som skjedde med de som tenkte slik, de strøk. Selvfølgelig kan noen og enhver tvile på seg selv til tider, men hovedbudskapet er jo at man må TRO på det man driver på med! Har du ikke troen på at ting vil bli bra, så vil man mislykkes!
Ja, så når jeg har erfart gang på gang at jeg har mislyktes i å gå ned i vekt, så blir jo resultatet deretter også! I dag kjente jeg i hele meg at jeg har fått troen på at jeg vil klare dette! Den tror jeg ikke har vært der før nå. Men hva er det jeg ønsker å klare? Hva er målet mitt? Er det å bli 65 kilo igjen? Vel, jeg innser at det er et ganske urealistisk mål. Jeg ønsker å ha det bra i hverdagen, både med min livsstilsendring og med kroppen min. Så jeg har bestemt meg for at mitt mål er å gå ned til ca 90 kilo og etablere vaner slik at jeg ikke går opp i vekt igjen. I tillegg ønsker jeg å ha en aktiv hverdag og føle meg i god form. DET kan jeg klare!
(Bildet er privat og tatt på Sørøya på bryllupsdagen vår den 07.08.10)
Trening må til
Saltreningen i går var helt fantastisk bra! Det var 45 minutter med hopp og sprett til musikk, og ei sprudlende og svært smittsomt positiv instruktørdame fikk fart på oss alle sammen. Mot slutten var jeg skikkelig sliten, men samtidig føltes det som om jeg ønsket å springe.... eller kanskje ta noen hopp og flyge avgårde!
Her er salen vi trener i. Den er godt utstyrt med de fleste hjelpemidler. Men det største hjelpemiddelet er nok de flotte fysioterapeutene som drar oss med!
I dag er det trening med vekter på formiddagen (ganske snart), og før middag blir det spinning. Jeg liker godt å trene med vekter, men spinningen er jeg ikke så begeistra for. Men jeg skal gi det et forsøk.
I dag er det trening med vekter på formiddagen (ganske snart), og før middag blir det spinning. Jeg liker godt å trene med vekter, men spinningen er jeg ikke så begeistra for. Men jeg skal gi det et forsøk.
torsdag 7. oktober 2010
Første tur i skogen
Oppholdets første tur ut er nå unnagjort, og det var skikkelig deilig! Sola skinte og det var varmt i lufta. Etter flere dager med regn sørpå er jo marka ennå våt og litt glatt, men jeg tok meg god tid på turen og stressa ikke. Selvfølgelig fikk jeg opp pulsen, men jeg tok meg også tid til å ta noen bilder, slappe av og nyte sola og utsikten, samt filosofere litt over livet.
Og med en slik utsikt er det jo mest gode tanker som kommer:
Høsten har også kommet til Tonsåsen, og det betyr fine farger. Jeg var litt spent på hvordan det skulle være her. Så for meg at det kunne ligge snø allerede, da vi jo er ca 800 meter over havet. Men her er det ingen tegn til snø, iallefall. Det betyr jo bare at jeg har overdrevet litt når jeg har pakka, skulle nesten tro jeg var på tur til nordpolen. Har med både skjerf, varme ullklær og vintersko.
Her ser dere selv at jeg ser ganske fornøyd ut. Legg merke til hårfargen (eller mangel på). Det er en del av mitt nye prosjekt om å bli mer "meg selv - helt naturlig" hehehe. Null hårfarge og ingen frisør på månedsvis.
Ja, foreløpig er det veldig godt å være på Tonsåsen. Nå skal jeg gjøre meg klar til saltrening.
Det store spørsmålet
Ja nå har jeg møtt gjengen fra i fjor, eller rettere sagt; deler av gjengen. Vi er ca 23 personer her på Tonsåsen som var sammen i fjor. I tillegg er det 25 personer her som jeg aldri har sett før.
De fleste av dere som leser bloggen min vet at jeg har slitt lenge med å gå ned i vekt, og at jeg ikke akkurat har lyktes. Det har vært ned noen kilo, og opp igjen, nytt forsøk med å gå ned i vekt, for så å gå opp igjen. Derfor var jeg litt betenkt med å møte de andre igjen fra i fjor. Jeg så for meg at alle de andre hadde gått ned masse i vekt, og der satt jeg igjen som den eneste feite og mislykka! Men jeg bestemte meg for at jeg virkelig trenger dette oppholdet, så jeg stålsatte meg og dro hit allikevel.
Det viser seg at jeg nok ikke er den eneste som har hatt en tøff kamp med vekta det siste året. Jeg tror nok de fleste av oss som møtes igjen er på nivå med i fjor sånn vektmessig. Noen få av oss har klart det, og det er kjempeflott å se. Samtidig lurer jeg jo på hvorfor vi andre har mislyktes enda en gang, til tross for et flott opphold her i fjor. Det var virkelig en vitamininnsprøytning og en kickstart å være på Tonsåsen i fire uker, så hvorfor har ikke det gitt resultater?
Ja, hvorfor viser statistikker at 95% av de som går ned i vekt mislykkes? Å mislykkes vil ikke bare si at man ikke klarer å gå ned i vekt, men vel så ofte skjer det at man går ned i vekt for så å gå opp igjen. I dag morges hadde vi en time gruppesamtale hvor vi nettopp snakket om dette. Hva er det som skal til for at man skal klare å lykkes med vektreduksjon? Det var mange forslag: etablere gode rutiner, hente fram jernviljen, mer kunnskaper, tettere oppfølging osv.
Det er vel egentlig det store spørsmålet? Hvordan klare å gå ned i vekt og holde vekta nede over tid, uten å falle tilbake til gamle mønstre.
Noen av dere som har forslag?
Hva er din erfaring?
... og bare sånn apropos: Det var godt å ikke være den eneste her som ikke hadde lyktes, jeg er ikke alene om å slite med dette. Men jeg ønsker jo veldig at det skulle ha vært annerledes; at vi alle sammen møttes og hadde klart å etablere en ny og sunnere livsstil.
De fleste av dere som leser bloggen min vet at jeg har slitt lenge med å gå ned i vekt, og at jeg ikke akkurat har lyktes. Det har vært ned noen kilo, og opp igjen, nytt forsøk med å gå ned i vekt, for så å gå opp igjen. Derfor var jeg litt betenkt med å møte de andre igjen fra i fjor. Jeg så for meg at alle de andre hadde gått ned masse i vekt, og der satt jeg igjen som den eneste feite og mislykka! Men jeg bestemte meg for at jeg virkelig trenger dette oppholdet, så jeg stålsatte meg og dro hit allikevel.
Det viser seg at jeg nok ikke er den eneste som har hatt en tøff kamp med vekta det siste året. Jeg tror nok de fleste av oss som møtes igjen er på nivå med i fjor sånn vektmessig. Noen få av oss har klart det, og det er kjempeflott å se. Samtidig lurer jeg jo på hvorfor vi andre har mislyktes enda en gang, til tross for et flott opphold her i fjor. Det var virkelig en vitamininnsprøytning og en kickstart å være på Tonsåsen i fire uker, så hvorfor har ikke det gitt resultater?
Ja, hvorfor viser statistikker at 95% av de som går ned i vekt mislykkes? Å mislykkes vil ikke bare si at man ikke klarer å gå ned i vekt, men vel så ofte skjer det at man går ned i vekt for så å gå opp igjen. I dag morges hadde vi en time gruppesamtale hvor vi nettopp snakket om dette. Hva er det som skal til for at man skal klare å lykkes med vektreduksjon? Det var mange forslag: etablere gode rutiner, hente fram jernviljen, mer kunnskaper, tettere oppfølging osv.
Det er vel egentlig det store spørsmålet? Hvordan klare å gå ned i vekt og holde vekta nede over tid, uten å falle tilbake til gamle mønstre.
Noen av dere som har forslag?
Hva er din erfaring?
... og bare sånn apropos: Det var godt å ikke være den eneste her som ikke hadde lyktes, jeg er ikke alene om å slite med dette. Men jeg ønsker jo veldig at det skulle ha vært annerledes; at vi alle sammen møttes og hadde klart å etablere en ny og sunnere livsstil.
tirsdag 5. oktober 2010
I`m back!
Ja nå er det virkelig lenge siden jeg har blogget her. Omtrent 4 måneder siden, ser jeg! Jeg føler meg endelig klar til å blogge igjen om en sunnere livsstil.
Det passer forresten bra å begynne å blogge igjen nå, for i morgen reiser jeg til Tonsåsen rehabilitering. Hvis du vil lese om mitt forrige opphold på Tonsåsen i fjor, så finner du blogginnleggene HER, eller se i høyre side på bloggen under "etiketter" og "Tonsåsen slankefarm".
Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til Tonsåsen, og denne gangen håper jeg å samle opp nok motivasjon til å fortsette mitt prosjekt med vektreduksjon. Det har nemlig ikke gått så veldig bra med det prosjektet i det siste. I sommer klarte jeg å gå ned 6 kilo (fra 107 til 101), men etter noen få uker i ny jobb så spratt vekta mi opp igjen til 106 kilo. Det føles nesten håpløst ut når dette skjer gang på gang! Ned noen kilo, og opp igjen... ny runde med vektreduksjon for så å gå opp igjen. Slik har jeg egentlig holdt på lenge nå.
Derfor håper jeg Tonsåsen kan hjelpe meg med å etablere en varig endring så jeg slipper dette jojo-tullet.
Det passer forresten bra å begynne å blogge igjen nå, for i morgen reiser jeg til Tonsåsen rehabilitering. Hvis du vil lese om mitt forrige opphold på Tonsåsen i fjor, så finner du blogginnleggene HER, eller se i høyre side på bloggen under "etiketter" og "Tonsåsen slankefarm".
Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til Tonsåsen, og denne gangen håper jeg å samle opp nok motivasjon til å fortsette mitt prosjekt med vektreduksjon. Det har nemlig ikke gått så veldig bra med det prosjektet i det siste. I sommer klarte jeg å gå ned 6 kilo (fra 107 til 101), men etter noen få uker i ny jobb så spratt vekta mi opp igjen til 106 kilo. Det føles nesten håpløst ut når dette skjer gang på gang! Ned noen kilo, og opp igjen... ny runde med vektreduksjon for så å gå opp igjen. Slik har jeg egentlig holdt på lenge nå.
Derfor håper jeg Tonsåsen kan hjelpe meg med å etablere en varig endring så jeg slipper dette jojo-tullet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
LinkWithin
